Gratulerer med 1.mai

1.mai er en dag som står mitt hjerte nær.

For det er på 1.mai vi markerer kampen for et bedre, et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Kampen for et miljøvennlig, feministisk og sosialistisk samfunn. Og det er dagen da vi minnes det arbeidet, det motet og den kampen de som har gått før oss har gjort for de rettighetene og godene vi har i dag.

8 timers arbeidsdag, ferierettigheter, velferdsstaten, lik rett til utdanning, selvbestemt abort og lik rett til å gifte seg med hvem som helst uavhengig av kjønn.

Dette er rettigheter og goder som ikke har kommet av seg selv.Men fordi folk som oss har hatt trua på at et mer rettferdig samfunn er mulig. Og fordi har skjønt at man må organisere seg for å få det til.

Men 1.mai er ikke bare en historisk dag, der vi hever glassene for den kampen som er gjort.

For fremdeles er det mange kamper som ikke har blitt vunnet. Fremdeles er Palestina okkupert. Fremdeles lever 1 milliard mennesker for under en dollar dagen. Og fremdeles er atomvåpen en del stormaktenes sine militærstrategier. Dette er kampsaker hele vårt fredsparti er tuftet på. Men som enda ikke er vunnet og som vi enda må kjempe for.

Heller ikke som miljøparti er vi i mål. SV har verna Lofoten og Vesterålen, rodd i land en bra klimamelding og økt satsninga på tog, som er viktige delseiere for et mer klimavennlig samfunn.

Men fremdeles har vi et godt stykke igjen.

For eksempel vet jeg at vår fremste miljødame i bystyret, fra vårt eget lokallag, Marianne Borgen, i disse dager bruker all hennes energi mot høyresidas gutteklubben grei, Rune Gerhardsen, Ola Elvestuen og Carl I Hagen, som ønsker å bruke mer penger på motorvei, i stedet for å bruke de på tbane, trikk og buss i Oslo. Også kalt Oslo Pakke 3-forhandlingene.

1.mai er derfor dagen da vi markerer vår kamplyst for de sakene som må kjempes

- For en rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk. Der alle skal ha rett på et trygt sted å bo, ikke bare de som kan betale for det.

- For retten til hele og faste stillinger. Likelønn. Sånn at også damer skal ha en lønn å lev av og en jobb og lev med.

- For et antirasistisk samfunn. Der vi ikke tolererer at Fatima har 25 % mindre sjanse til å bli innkalt på jobbintervjue enn Mari bare fordi hun har et utenlandsk navn.

Og for et samfunn der alle skal ha de samme mulighetene uavhengig om man er jente eller gutt, heter Mohamed eller ola eller faren din er snekker eller lege.

Skal vi få til det trenger vi alle her, vi trenger noen flere og vi trenger lokallaget vårt. Jeg kan ikke love mer enn lange møter, dårlig kaffe og flere timer på stand i all slags vær, men vi vet at vi får et rødere, grønnere og mer sosialistisk samfunn.

Søstre og kamerater, gratulerer med dagen!

(Appell holdt på Østensjøn SVs 1.mai-frokost)

Støtter byrådet millionæropprøret?

For en tid tilbake kunne vi lese om mangemillionærer som raser over planlagt funkisbygg i det fredelige og grønne nabolaget på Skøyen. De fryktet at utviklingen ville føre til at det ville bli penere på Ammerud.

I den forbindelse rykket ordfører Fabian Stang (H) ut og kommenterte at dette var en nødvendig utbygging all den tid vi trenger nesten 100 000 nye boliger innen 2030.

Vi har sagt at markagrensen er hellig. Og med den veksten som er, så kan man ikke gjøre annet enn å fortette og omregulere. Det blir ingen forskjell på øst og vest. Det går ikke. Vi må se byen under ett, sier Stang til DN.

I samme artikkel sier hans partikollega og byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen at de heller skal skjerpe kravene for utbygging i småhusområder.

Vi skal ikke teppebombe Oslo med fuglekasser, sier Fredriksen.

I dagens bystyremøte spurte vi om ordføreren og byråden var uenige. Jeg ble ikke særlig klok på svarene. Ordføreren ønsket mer fortetting, både på østkanten og på vestkanten, mens byråden presiserte at han kom til å legge frem en revidering av småhusplanen, helst før sommeren, som skulle skjerpe regelverket – altså mindre fortetting.

I dag er utbyggingen på Skøyen innenfor småhusplanen. Altså vi synes det er helt greit å bygge ut boliger i slike områder som ivaretar områdets karakter, noe denne utbyggingen gjør. Hvis byråden får det som han vil kan høyresiden fort gjøre slike utbyggingsprosjekter på vestkanten helt umulig – og da blir det mer press på andre områder i byen.

Håper ikke ordføreren forsnakket seg til DN, men at han som SV, mener at vi må fortette å bygge boliger både på vestkanten og på østkanten.

Vil du ha OL i Oslo i 2022?

Om en måned skal bystyre ta stilling til om Oslo kommune skal gå videre med søknaden om å få OL i Oslo i 2022.  OL i Oslo vil garantert bli en stor folkefest. De av oss som var i nordmarka under Ski VM i fjor husker hvilken folkefest det da. Et OL vil bli mye større. Samtidig innebærer OL en del kostnader. Vi må derfor ta en debatt om vi ønsker eller ikke ønsker OL.

Som bystyrerepresentant skal jeg stemme for om vi vil eller ikke vil ha OL i Oslo og lurer derfor på hva du mener: Vil du eller ikke vil du ha OL i Oslo?

Manglende boligsatsning i Oslo og Akershus

På dagens bystyremøte vedtok vi en overordnet plan for områder og kollektivtranspor ti Oslo og Akerhus. Dette er vel og bra, men høyresiden ville ikke være med på å få inn en offensiv boligbygging. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. 

I de neste årene vil Oslo Akershus oppleve en enorm befolkningsvekst. Hele 360 000 nye mennesker forventes å flytte hit. Det er som om hele Bergen skulle flytte til Oslo og Akershus.

Det er ikke bergensere vi snakker om, men de nye innbyggerne vil likevel kreve plass, et sted å bo, skoler, barnehager, arbeidsplasser, velferdstjenester, rekreasjonsmuligheter.

Å skaffe alle et sted å bo, en bolig vil være en av de største utfordringene. Allerede i dag er det høyt press på boligmarkedet, og boligbyggingen skjer i sneglefart. Det bygges alt for få boliger. I 2011 ble det ferdigstilt 1362 boliger. Samme år flyttet det 15 000 mennesker til Oslo. Dersom vi antar at det bor 2 personer per bolig, noe blant annet OBOS regner med, ble det bygd 5 000 for få boliger i 2011.

Planen tar ikke nok inn over seg det store behovet for boliger, og at kommunene må ta grep. Vi kan ikke håpe på at markedet fikser problemen.

Kommunene må i mye større grad på banen. Vi må øke tempo boligbyggingen og vi må bygge flere blokkleigligheter og færre eneboliger. De som vil bo i Oslo må forvente seg å bo tett.

Og vi må også ta grep for alle dem som ikke kommer inn på boligmarkedet og etablere et stort omfang av ikke-kommersielle boliger som vanlig folk kan leie. Vi må komme bort i fra tanken om at kommunale utleieboliger bare skal være for de aller svakeste. I dag er det mange, unge, studenter, enslige, barnefamilier, arbeidstakere, vanlige folk, som ikke har råd til å kjøpe seg egen bolig. De må også kunne ha muligheten til å leie en rimelig ikke-kommersiell bolig fra kommunen. Man da trengs det en satsning.

SV er derfor fornøyd med planen, men misfornøyde, med at boligbygging og satsning på ikke-kommersielle boliger ikke blir prioritert høyt nok.

Oslo og Akershus – et storfylke

Flere av kollegaene mine bor i Akershus. De jobber i Oslo, som meg. Hver dag drar de med tog og buss til jobb, som meg. Og som meg er de opptatt av å få bedre kollektivtransport til og fra jobb.

Vi som bor i Oslo og i Akershus har mye til felles. Vi bruker det samme kollektitilbudet, er på det samme arbeidmarkedet og vi bruker det samme kulturtilbudet. Og for mange føles fylkesgrensene unaturlig. For vi er en stor region.

Når må tenker byutvikling og transportplanlegging kan vi ikke sitte på hver vår haug i Oslo og Akerhsus med våre egne planer uten å jobbe sammen.  Oslo og Akershus er en region og må planlegges sammen.

SV er derfor positive til at vi på dagens bystyremøte vedtar en fells planstrategi for Oslo Akershus der vi sammen vedtar overordnede mål for hvordan vi skal utvide omårdet. Men vi må ha mer sammarbeid. Vi er to selvstendige fylker, men vi er mye mer knyttet sammen enn de fleste andre fylker. Så mer samarbeid trengs!

La barna bli

I dag bor det mer enn 450 barn på asylmottak i Norge med foreldre som har fått avslag på asylsøknaden. Barna har bodd over 3 år i Norge, og mange har aldri vært i foreldrenes hjemland. Nå trues barna med tvangsutsendelse. De skal rives opp fra sitt lokalmiljø, tas ut fra klasser og barnehager, sendes bort fra sine vennegjenger og nabolag til land mange av dem aldri har vært i. Sånn kan vi ikke ha det. Barns beste og hensyn til deres liv må gå foran innvandringspolitiske hensyn. På årsmøtet i Namsos på lørdag kan Nord-Trøndelag Arbeiderparti støtte barna, og gå i mot utsendelsene. Det kan avgjøre deres fremtid.

En rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk nå!

Kjære Landsmøtet, kamerater og søstre

Dette er et spesielt landsmøte. Og en av de spesielle tingene er at vi takker av Norges dyktigste politikere i de siste åra, Kristin Halvorsen, som har ledet partiet i 15 år. Med politisk tyngde, teft og en helt utrolig evne til å snakke om rettferdighet og miljø, er hun en av norgeshistoriens viktigste kvinner, som har vært et forbilde for meg og mange andre.

Det er derfor litt som å hoppe etter Anette Sagen,  å ta over for Kristin nå, men jeg vet at Audun kommer til å gjøre en veldig god jobb.

For Norge trenger SV, og en av de aller viktigste sakene fremover vil være å jobbe for en rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk.

Boligprisene skyter i været og gjør det at mange tusner ikke får seg et trygt sted å bo. I Oslo er det spesielt kritisk, og her sliter spesielt unge, enslige, vanlige arbeidstakere sliter med å komme inn på boligmarkedet. 35 000 regnes som vanskeligstilte og nesten 2000 er boligløse.

Dette er folk som ikke har råd til et trygt sted å bo. Et fast sted å komme hjem til. Og et nærmiljø å være en del av. Unger som ikke vet om de kommer til å bo i samme nabolag om 4 måneder, fordi leiekontrakten til foreldrenes bolig kan bli sagt opp.

Samtidig har vi et mørkeblått byråd i Oslo, som istedenfor å ta problemene på alvor selger ut kommunale boliger, selger ut tomter og har blind tro på at markedet løser problemene. Men markedet kan ikke løse problemet, det er problemet.

Sånn kan vi ikke ha det. Vi må gjøre det lettere for alle å få en bolig. Vi må bygge flere kommunale boliger, flere billige utleieboliger for unge, flere studentboliger og vi må gjøre noe med markedskreftene. Vi kan ikke ha et boligmarked som tar mer hensyn til Olav Thon og andre eiendomsspekulanter, enn vanlig folk som trenger et sted å bo.

Derfor trenger vi å øke trykket på å få en aktiv, sosial og rettferdig boligpolitikk.