Vår kamp i Oslo

Innlegget er skrevet i samarbeid med Ingrid Aune i Oslo AUF/AP.

Klassekampen melder i 8.oktober at ti av ti byer ligger an til å bli blå ved neste kommunevalg. I Oslo vet vi godt hvordan det vil bli. Årets Oslo-budsjett var nok et eksempel på hvor rå Høyre/Frp-politikk er. Velferdskutt, struping av bydelenes budsjetter og privatisering av enda flere fellesgoder. Gjennom 13 år med høyrestyre har Oslo blitt Høyre og Frp sitt nyliberale prøveprosjekt. Her driver de et sjansespill med velferdssamfunnet som vanlige arbeidsfolk har brukt generasjoner på å bygge opp. Samtidig har byrådets skandaler nådd nye høyder. Men vi vinner ikke valget på å bare klage over alle bestemødrene byrådet har satt ut på anbud.

Skal vi vinne byen, og skape en solidarisk by må vi stå fram med et klart alternativt prosjekt med rettferdige og visjonære fellesløsninger. Det er påfallende hvor lite venstresidens politiske alternativ har blitt snakka om, og hvor mye spalteplass som har gått med på å diskutere listekandidatene til venstresida, også i Klassekampen.

For det første må et rødt alternativ i Oslo inneholde helse og omsorg uten stoppeklokke, med gode og ordentlige arbeidsforhold for de ansatte. Bemanningen på sykehjemmene må økes, både av hensyn til beboernes velferd, men også av hensyn til de ansatte ved Oslos sykehjem. Videre må vi fremme en politikk som sørger for at alle i Oslo skal ha en verdig bosituasjon, til en rimelig penge. Da må vi bygge flere kommunale boliger i hele byen, og sikre finansiering til en mangfoldig byutvikling også i Oslo øst. Vi kan heller ikke ha det sånn i Oslo at vi har så store sosiale ulikheter mellom øst og vest at det er 12 års forskjell i levealder mellom Sagene og Vinderen bydel. Klasseskillene i byen må utfordres. Samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV, Rødt og fagbevegelsen er helt nødvendig for å få kraft i et sånt alternativ.

For å muliggjøre velferdsløftet må vi også ta noen tøffe prioriteringer. Med et stort bunnfradrag, og 0,7 prosent eiendomsskatt kan det øke budsjettet med hele 2,5 milliarder norske kroner. Det gir rom for rødgrønn politikk som flere hender i omsorgen, flere lærere og sosial boligbygging. Alle tre partier må derfor gå samlet inn for eiendomskatt. Når regjeringa nå har gjort det mulig å skattlegge næringsbygg alene, kan man i det minste starte her.

2011 må være det året vi tør å satse på vår politikk. Mye av valget avgjøres i høst når programmene utformes. Her må vi tenke stort. Etter 13 år med høyrestyre fortjener byen det!

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 9. oktober.