Monthly Archives: mai 2010

På sykkel med livet som innsatts

Dette er sykkelen min. Hver dag sykler jeg til og fra jobb, trening, venner og diverse fritidsaktiviteter jeg sysler med. Å sykle er både god trening og bra for miljøet. Men det er ikke spesielt sikkert. Med livet som innsats jeg tar meg frem i Oslo, med trikken, Oslo taxi og sportsbiler som mine verste fiender. Trikken er for så vidt ikke så farlig. Den kjører regelmessig og ikke utenfor sporet sitt. Men kommer man ut for en ulykke med trikken  blir det for veldig alvorlig. Både Oslo taxi og sportsbiler kjører begge skremmende fort, og benytter seg flittig av sykkelfeltet. Forskjellen på Oslo Taxi og sportsbilene er at jeg har mer tilitt til taxisjåførene som har kjøring som yrke enn gubber i 40års krisa som har kjøpt seg ny sportsbil. I tillegg lurer det andre farer. Flere ganger har jeg blitt presset ut av sykkelfeltet av biler, taxi og buss. Og flere ganger har jeg vært på nære nippen å rase rett inn i en bildøra som har blitt åpnet midt i sykkelfeltet uten at vedkommende har sett om det kommer en syklist rasende forbi.

Ikke overraskende viste NRK Østlandsendingen at hele 200 syklister hadde kommet ut for en ulykke hittil i år. I 75 % av ulykkene var ikke biler inkludert, men i hele 50 ulykker var biler inkludert. Jeg er redd for at disse var de farligste ulykkene.

Men det bør jo ikke være sånn at syklister og trikker er fiender. Jeg liker trikken, og vil gjerne at vi skal ha mer trikk i Oslo. Jeg skjønner også veldig godt at trikken synes det er skummelt med syklister som plutselig kan komme ut i feltet deres med tanke på hva som faktisk kan skje med syklisten dersom de kræsjer med dem. Hvis Oslo Taxi synes det er irriterende med alle syklistene som kjører i deres felt har jeg også full forståelse for det.

Problemet er at når H/Frp-byrådet ikke tilrettelegger for sykkel i Oslo blir vi satt opp mot hverandre. Oslo er på ingen måte tilrettelagt for sykkel. Det er rett og slett ikke plass for oss mange steder. Sykkelveiene kan plutselig stoppe, gjerne rett før et kryss eller midt i en nedoverbakke. Dette er ikke fordi det ikke finnes en plan eller at det ikke går ann å legge tilrette for syklister. Det finnes planer for hvordan man kan tilrettelegge for sykkel og hvordan vi kan få sammenhengende sykkelveier som er trygge her i byen. Når det i dag ikke har kommet på plass skyldes det at Høyre og FrP har prioritert bil og ikke sykkel. Når vi vet at byen sliter med dårlig luftkvalitet og at det er et skrikende behov for å redusere trafikken i byen vår blir det helt absurd at de ikke sikrer syklister en trygg mulighet til å ferdes rundt i gatene.

Oslo SVs representantskapsmøte vedtok vi at tilrettelegging for sykkel må være en av de viktigste prioriteringene for trafikk- og infrastrukturplanlegging i Oslo. Dette er helt nødvendige tiltak jeg ikke ser et godt argument for ikke å støtte. Likevel tror jeg at bildilla i de blå partiene er så sterk at vi dessverre ikke vil se noen forbedring på veiene så lenge de styrer byen.

Mens vi venter oppfordrer jeg alle biler, taxier og busser til å ta litt ekstra hensyn.

Vi sykler med livet som innsatts og det er vi som blir skadd hvis det skjer ulykker.

Reklamer

Isabel Allende om Haiti

Isabel Allende har kommet med en ny bok om Haiti, Island Beneath the Sea. Jeg er et stort fan av Isabel Allende. Ikke bare fordi hun skriver godt, spennende og morsomt. Men mest fordi hun i bøkene sine fletter sammen viktige ting i livet og politikk og setter de i perspektiv på en måte som gjør både verden og livet verdt å kjempe for. Og ikke minst fordi hun har de mest fantastiske beskrivelser av Chile som både hun og jeg er veldig glad i.

Åndenes Hus er en åpenbar favorit, men også Mitt oppdiktede land kommer høyt på listen. Begge handler om hennes familie og Chile. Etter å ha bodd i Chile hos en chilensk familie i et år var Åndenes Hus en veldig treffende og ikke morsomt å beskrivelsene av Chile og chilensk kultur. Ofte tenkte jeg at det var akkurat slik det er. Det er akkurat slik en chilensk familie er. Og det er akkurat slik chilensk kultur er.  Hennes beretning om militærkuppet i Chile, hvor blant annet Chiles president Salvador Allende (som også er onkelen hennes) ble drept, er god og gripende del av boka samtidig som den gir et innblikk i hva som faktisk skjer med et samfunn som frarøves demokratiet med et militærkupp.  For de som ønsker å lære mer om Chile vil jeg anbefale å lese Åndenes Hus. Men også for de som bare har lyst på en god bok.

Uansett til poenget. Hun har kommet med en ny bok, Island Beneath the Sea. Denne gangen om Latin-Amerikas første frigjorte koloni og verdens første svarte republikk, Haiti . Intevjuet på Democray Now ga ikke bare en fin intro til boka som jeg har lyst til å lese, men også et godt bilde av forfatteren. Allende er herlig i intervjuet der hun både viser de prinsipper hun som meg står for, men også hennes litt mer åndelige og spirutuelle sider (her skiller nok vi lag). Uansett verdt å se intervjuet!

Sagenedagene

Sagene SV på stand på Sagenedagene.

Nye tall viser velgerovergangene i Stortingsvalget 2009

Sammen med Bernt Aardal og Stine Renate Otterbekk har jeg vært med å skrive Valgundersøkelsen i 2009 første artikkel. I artikkelen skriver vi om velgeroverganger i Stortingsvalget 2009. Hvilke partier tapte til hvem? Hvor gikk Venstre-velgerne? Og hvem stemmer førstegangsvelgerne på? Alt dette kan du lese om i Samfunnsspeilet her

Her er en liten smakebit:

Trenden er brutt – færre skifter parti

Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største vandringene finner sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeiderpartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene. Undersøkelsen viser et annet mønster for flere av partiene enn det valgdagsmålingene viste.

De første resultatene fra den store valgundersøkelsen som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er nå klare (se tekstboks side 29). Undersøkelsen omfatter velgere som er intervjuet både i 2005 og 2009, og gir et sikrere grunnlag for å måle velgervandringer enn undersøkelser basert på erindring av tidligere stemmegivning. I tillegg er valgdeltakelsen kontrollert mot det offisielle valgmanntallet.
Valgdagsmålingene som ble offentliggjort like etter valget, bygger i motsetning til denne valgundersøkelsen på erindring om tidligere stemmegivning. Dette gir betydelig feilkilder. Vårt panelmateriale viser at 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

På samme måte som i tidligere undersøkelser finner vi de største feilkildene blant dem som satt hjemme. Bare 26 prosent av hjemmesitterne i 2005 vedkjenner seg – eller husker – dette i 2009.

Valgundersøkelsen 2009
Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning har hatt det faglige ansvaret for valgundersøkelsen, mens Statistisk sentralbyrå har trukket utvalget og gjennomført intervjuingen. Bruttoutvalget består av 2 945 norske statsborgere i alderen 18-79 år. Etter stortingsvalget ble det gjennomført intervju med 1 782 personer, eller 60,5 prosent av utvalget. I underkant av halvparten av disse deltok også i Valgundersøkelsen 2005. Opplysningene om bruttoutvalgets valgdeltakelse er hentet direkte fra valgmanntallet og er derfor svært pålitelige.
Undersøkelsen er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Hovedrapporten fra undersøkelsen vil bli publisert sommeren 2011.

Bare 2 kvinnelige ledere i Unge Høyre på nesten 100 år

Ved en tilfeldighet la jeg merke til at Unge Høyre bare har hatt 2 kvinnelige ledere siden 1922. Ine Marie Søreide Eriksen (2000 – 2004) og Kaci Kullman Five (1977 – 1979). Kilde.

I debatten på Twitter  om den særs skjeve fordelinga skriver «Unge Høyre»-medlem Kristian Riisehøyat

i UH vurderer vi folk uavhengig av kjønn, og siste kvinnelige leder er nå en av Høyres mest fremtredende politikere

Men betyr det at kvinner er så mye dårlige enn menn at de bare unntaksvis blir ledere? Har Unge Høyre bare hatt to kvinnelige ledere rett og slett fordi bare to kvinner på 100 år har vært sikket til å være det?

For hvis utgangspunktet er at kvinner og menn har de samme egenskapene og mulighetene til å bli leder er sannsynligheten for en slik fordeling bare 0,00000000009 %. Svært svært usannsynlig med andre ord.

Etter å ha sett litt nærmere er det et klart skille mellom høyre- og venstreside, hvor de rød har hatt langt flere kvinnelige ledere enn de blå. FrPs ungdom, FpU, har aldri hatt en kvinnelig leder. Men så har ikke de heller leder, men formann.

Antall kvinnelige ledere Totalt Prosent
RU 7 26 27 %
SU 6 17 35 %
AUF* 5 21 24 %
Senterungdommen 5 27 19 %
KrfU 3 31 10 %
Unge Venstre 5 40 13 %
Unge Høyre 2 32 6 %
FpU 0 13 0 %

*Bare etter 2. verdenskrigKilde: Wikipedia

Selvfølgelig er det slik at det var færre kvinner som var aktive i politikk før og at det kan forklare de tidligere årene. Siden både Unge Venstre og Unge Høyre er eldre enn mange av de andre organisasjonene er det rimelig og ta en sammenligning av ungdomspartiene i samme årsom. Jeg lager derfor en oversikt fra 1977.

I denne oversikten ser vi blant annet at Unge Venstre får en langt jevnere fordeling. I sammenligning med de andre kan de med god grunn skylde på fortiden. Unge Høyre derimot kommer fremdeles svært dårlig ut, selv om at de akkurat fikk med seg alle sine kvinnelige ledere i denne statistikken.

Er det fremdeles slik at kjønn ikke betyr noe i valg av leder? Jeg tror ikke det, men at det heller er en kombinasjon av at organisasjonen rundt og jentene selv ikke ser på seg selv som naturlige lederkandidater.

Antall kvinnelige ledere Totalt Prosent
RU 8 17 47 %
SU 6 17 35 %
AUF* 4 9 44 %
Senterungdommen 5 17 29 %
KrfU 3 14 21 %
Unge Venstre 7 16 44 %
Unge Høyre 2 13 15 %
FpU 0 13 0 %