Midt i debatten om de store forskjellene mellom østkantskoler og vestkantskoler i Oslo presterte Carl I. Hagen å si at «innvandrere selv kunne ha valgt å bosette seg andre steder» dersom de vil at barna deres skulle gå på skoler med flere etnisk norske elever (Politisk kvarter NRK 07.09.10). Men ærlig talt hvordan kan han påstå at alle kan velge fritt hvor de skal bo i Oslo? Vi snakker her om en by med gigantiske prisforskjeller de ulike bydeler. For å sjekke at jeg ikke har sovet i timen gikk jeg inn på finn.no for å sammenligne boligpriser.
Jeg søkte på 4-roms leiligheter, ca 90 km2, som passet for en familie med barn. Ikke overraskende fant jeg de billigste boligene på østkanten.
En av de billigste leilighetene var en 4,5-roms leilighet, 93 km2, til 1 890 000 kr på Karihaugen på Ellingsrudåsen. Leiligheten hadde også balkong.
Første sammenlignbare leilighet i sentrumsnære var på Grunnerløkka. 2 790 000 kr. For å finne noe tilsvarende på vestkanten måtte jeg bevege meg mye lengre opp i pris. Her fant jeg en leilighet på Voksenkollen. 4-roms, 97 km2, til kr 5 490 000 kr. 3 600 000 kroner mer enn på Karihuagen. Forskjellen mellom Karihaugen og Voksenkollen er dermed på mer en det dobbelte. Er det da et fritt valg? Fritt valg for de som har råd til å kjøpe begge leiligheter, men ikke fordi som ikke har 5 490 000 kr i banken, eller ikke har sjanse til å få et lån som er i nærheten av summen.
Carl I. Hagen og Frps virkelighetsforståelse er nok et eksempel på hvor fjernt de står folk flest, og hvor nært de står landets rikeste. For det er ikke sånn at det bare er noen som vil bo bra. Alle vil bo bra. Alle vil bo fint. Når noen bosetter seg langs skoen, mens andre langs E6 er det ikke fordi noen liker trafikk, forurensning og støy, mens andre liker sko, utsikt og rolige områder. Men fordi noen har råd til å bo på bedre steder enn andre.
Debatten om årets skolestart skulle heller ha fokusert på hvordan vi skal hindre at forskjellene i Oslo øker, ikke hvorvidt skoleelever skal busses eller ikke. For til syvende og sist er forskjellene i Osloskolen bare et resultat over hvor delt denne byen er.
Til slutt vil jeg bare anbefale å høre politisk kvarter 7.september 2010. Intervjuet avslører at Carl I. Hagen ikke har satt seg inn i Oslos utfordringer før han bestemte seg å stille som ordførerkandidat. Hør her.
Ingvild Reymerts Blogg 
veldig bra! liker at du driver litt «undersøkende blogging»! =) FrP burde ta en liten titt ut i virkeligheten før de uttaler seg
Takk Lars! Skal se om jeg får gjort mer av det.
Hva får deg til å tro at Hagen bare snakket om å bosette seg i Oslo ?
Hei Haakon. Fordi dette var en debatt om Oslo. Hagen svarte direkte på spørsmål om hva han ville gjøre med at enkelte skoler nesten ikke har etnisk norske elever og enkelte skoler nesten ikke har minoritetselever ved årets skolestart (I OSLO).
Om FrP har fjern virkelighetsforståelse, så er det et visst sprik mellom ord og virkelighet i boligpolitikken til den rødgrønne regjeringen.
Soria Moria-erklæringen:
«Regjeringen vil sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes.»
Eller min favoritt:
«Det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå. Dette er de viktigste tiltakene for å forebygge store svingninger i boligprisene.» (begge på side 37).
Såvidt jeg kan se, har det bare blitt verre å komme inn på boligmarkedet siden 2005. Og det med de rødgrønne ved roret!
Hei Anders Orset
Hyggelig at du bidrar til debatt på bloggen min. Punktene du trekker fram fra Soria Moria viser nettopp at regjeringen jobber med saken. Styrking av Husbanken og økt satsning på sosiale boliger er noe som har blitt gjort. For ikke å nevne studentboligsatsningen som har blitt gjort. Men jeg mener at vi langt i fra er i mål. Venter derfor spent på hva boligutvalget kommer med.
Uansett, så er det sånn at kommunene også må bidra. I Oslo har H/Frp-byrådet solgt kommunale boliger og kommunale tomter over en lav sko. På tross av at det villeste boligmarkedet nettopp er i denne byen. Kommunen burde ha satt alle kluter inn for nettopp å bygge flere kommunale boliger og bruke de kommunale tomtene til å bygge boliger.
Men dette kommer du sikker til å skrive masse når du begynner å skrive mer på masteroppgaven din.
Virkelighetsforståelse er jeg usikker på hvem det er som har her.
For – man må i så fall tenke hva man kunne gjøre annerledes.
Den eneste måten man kan forsikre seg om spredt bosetting er at det offentlige kjøper boliger til de forskjellige familiene på forskjellige steder og etter det nekter dem å flytte.
Er dette seriøst noe dere er for ?
Eller hva er alternativet ?
Ingvild: Ja synes bare det er gøy jeg:)
Jeg er også spent på hva boligutvalget kommer med. Litt av problemet med boligpolitikken, er vel at velgerflertallet tjener på alle subsidiene av boligeierne og at prisene fortsetter å stige. Derfor vil det muligens koste litt politisk kapital å gjøre noe med boligpolitikken. Men jeg tror venstresiden vinner på det i det lange løp, når vi om 20 år skal se oss tilbake og se hva som egentlig skjedde i boligpolitikken på 00- og 10-tallet.