I dag bor det mer enn 450 barn på asylmottak i Norge med foreldre som har fått avslag på asylsøknaden. Barna har bodd over 3 år i Norge, og mange har aldri vært i foreldrenes hjemland. Nå trues barna med tvangsutsendelse. De skal rives opp fra sitt lokalmiljø, tas ut fra klasser og barnehager, sendes bort fra sine vennegjenger og nabolag til land mange av dem aldri har vært i. Sånn kan vi ikke ha det. Barns beste og hensyn til deres liv må gå foran innvandringspolitiske hensyn. På årsmøtet i Namsos på lørdag kan Nord-Trøndelag Arbeiderparti støtte barna, og gå i mot utsendelsene. Det kan avgjøre deres fremtid.
Namsosing, men ikke født i Namsos
Selv om jeg er oppvokst i Namsos, er jeg ikke født her. Jeg er født i Sandessjøen i Nordland, og kom til Namsos da jeg var 2 år. Mamma og Pappa er heller ikke fra Namsos, mamma er fra Østlandet og pappa fra Nord-Norge. Det har imidlertid aldri gjort at jeg ikke har følt meg som Namsos-jente. Det var i Namsos jeg hadde vennene mine, gikk på skole og spilte håndball. Selv om det var gøy å være på ferie, kunne jeg ikke i mine villeste fantasier forestille meg å bo. Det var Namsos jeg kjente, ikke noe annet.
Sånn er det også for de 450 barna som nå trues med å tvangsutsendes fra Norge. De snakker norsk, de går på skole eller barnehage her, det er her de har vennene sine og er en del av nærmiljøet.
Det er Norge de kjenner, ikke noe annet.
Bergenseren Nathan, og Tromsøværingen Yalda
Sånn er det for seks år gamle Nathan. Han bor i Bergen, snakker kav bergensk, holder med Brann og spiller fotball. I hele sitt liv har Nathan bodd i Norge med sine etiopiske foreldre. Nå trues han med å sendes til Etiopia. Men det er Bergen han kjenner, ikke noe annet.
Og sånn er det for ni år gamle Yalda som går i klasse 4B på Gyllenborg skole i Tromsø. Tromsøværingen er født og oppvokst i Norden, og har bodd fem år i Norge. Yalda og moren skal sendes til morens hjemland, Moldova, mens Yaldas far skal sendes til Afghanistan – hvor han ikke har vært på 17 år. Men det er Tromsø hun kjenner, ikke noe annet.
Traumatisk for barna
Hadde myndighetene kommet til meg da jeg var 9 år og ville tvangsflytte meg fra Namsos fordi foreldrene mine ikke var født her, ville det ha det vært en enorm tragedie. Jeg måtte ha flyttet fra vennene mine på Bjørum, håndballaget mitt i Klompen HK, fra klassen min 2A på Namsos barneskole, og fra Namsos, den eneste byen jeg kjente.
Men det hadde ikke vært på langt nær så ille som det er for Yalda og Natal. Familien min ville i såfall ha blitt tvangsreturnert til Østlandet eller Nord-Norge, hvor vi tross alt snakket språket, hadde familie, og mamma og pappa hadde nok fort fått en jobb. Vi ville heller ikke ha blitt sendt til et land i krig. Sånn er det ikke for Yalda og Natal. Disse barna sendes tilbake til et land der de ikke snakker språket, et land de ikke kjenner og til et land der familienes fremtid er usikker. Og mange sendes til land i konflikt. 6 år gamle Natal skal sendes til et diktaturregime i Etiopia.
Alle skal med, ikke ut
Hele 450 barn norske barn kan nå lide samme skjebne. Arbeiderpartiet sentralt står steilt på krava, krever at alle barna skal ut, men både fylkeslagene i Oslo, Hordaland og Møre- og Romsdal har tatt barnas parti og gått imot utsendingen. Lokallagene og fylkeslagenes stemme kan være vendepunktet i denne saken. Støtter flere opp om barna, kan vi vinne saken og gi de 450 barna en trygg oppvekst.
Vi må huske at det er aldri barnas skyld at de er kommet i den situasjonen de er i. Barn har egne rettigheter og er ikke foreldrenes bagasje.
På helgas årsmøtet i Namsos kan Nord-Trøndelag Arbeiderpartiet gjøre det samme. En støtte fra dem kan avgjøre fremtiden for alle de barna som nå lever i uvisshet og utrygghet. Jeg håper derfor alle mine kamerater i Nord-Trøndelag Arbeiderparti finner fram solidaritetsfølelsen som hele venstresiden er tufta på, og heller sier at alle skal med, og ikke ut.
Ingvild Reymert
Bystyrerepresentant for SV i Oslo, og skribent på www.maddam.no
Innlegget ble publisert i Namdalsavisa torsdag 22.mars
Ingvild Reymerts Blogg 