1.mai er en dag som står mitt hjerte nær.
For det er på 1.mai vi markerer kampen for et bedre, et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Kampen for et miljøvennlig, feministisk og sosialistisk samfunn. Og det er dagen da vi minnes det arbeidet, det motet og den kampen de som har gått før oss har gjort for de rettighetene og godene vi har i dag.
8 timers arbeidsdag, ferierettigheter, velferdsstaten, lik rett til utdanning, selvbestemt abort og lik rett til å gifte seg med hvem som helst uavhengig av kjønn.
Dette er rettigheter og goder som ikke har kommet av seg selv.Men fordi folk som oss har hatt trua på at et mer rettferdig samfunn er mulig. Og fordi har skjønt at man må organisere seg for å få det til.
Men 1.mai er ikke bare en historisk dag, der vi hever glassene for den kampen som er gjort.
For fremdeles er det mange kamper som ikke har blitt vunnet. Fremdeles er Palestina okkupert. Fremdeles lever 1 milliard mennesker for under en dollar dagen. Og fremdeles er atomvåpen en del stormaktenes sine militærstrategier. Dette er kampsaker hele vårt fredsparti er tuftet på. Men som enda ikke er vunnet og som vi enda må kjempe for.
Heller ikke som miljøparti er vi i mål. SV har verna Lofoten og Vesterålen, rodd i land en bra klimamelding og økt satsninga på tog, som er viktige delseiere for et mer klimavennlig samfunn.
Men fremdeles har vi et godt stykke igjen.
For eksempel vet jeg at vår fremste miljødame i bystyret, fra vårt eget lokallag, Marianne Borgen, i disse dager bruker all hennes energi mot høyresidas gutteklubben grei, Rune Gerhardsen, Ola Elvestuen og Carl I Hagen, som ønsker å bruke mer penger på motorvei, i stedet for å bruke de på tbane, trikk og buss i Oslo. Også kalt Oslo Pakke 3-forhandlingene.
1.mai er derfor dagen da vi markerer vår kamplyst for de sakene som må kjempes
– For en rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk. Der alle skal ha rett på et trygt sted å bo, ikke bare de som kan betale for det.
– For retten til hele og faste stillinger. Likelønn. Sånn at også damer skal ha en lønn å lev av og en jobb og lev med.
– For et antirasistisk samfunn. Der vi ikke tolererer at Fatima har 25 % mindre sjanse til å bli innkalt på jobbintervjue enn Mari bare fordi hun har et utenlandsk navn.
Og for et samfunn der alle skal ha de samme mulighetene uavhengig om man er jente eller gutt, heter Mohamed eller ola eller faren din er snekker eller lege.
Skal vi få til det trenger vi alle her, vi trenger noen flere og vi trenger lokallaget vårt. Jeg kan ikke love mer enn lange møter, dårlig kaffe og flere timer på stand i all slags vær, men vi vet at vi får et rødere, grønnere og mer sosialistisk samfunn.
Søstre og kamerater, gratulerer med dagen!
(Appell holdt på Østensjøn SVs 1.mai-frokost)
Ingvild Reymerts Blogg 