Boliger for folk – ikke for spekulanter

”Jeg har jobba i mange år, og har en grei lønn. Men siden jeg er alene og ikke har arva noe eller får støtte fra foreldrene mine er det alt for dyrt å kjøpe en leilighet i Oslo” forteller en kamerat av meg. 

De høye boligprisene gjør at mange, også folk med helt vanlig og stabil inntekt, sliter. Meglerne svarer med at det ikke er noe problem – prisene vil fortsette å stige uansett, mens bankene kjører kampanje på å øke BSU-grensa så folk kan spare mer, få større lån, og bankene kan tjene mer penger. Ingen av delene hjelper folk som ikke har råd til å kjøpe bolig.

Selv om mangelen på politisk styring er hovedproblemet, fortsetter Høyre å sverge til at markedet vil løse problemene og bygge flere boliger dersom vi avskaffer byggekrav til universell utforming og miljø. Det er behov for flere boliger, men Høyres forslag vil bare gi mindre miljøvennlige boliger tilpasset folk uten funksjonsnedsettelser, til omtrent samme pris. Skal vi derimot gjøre noe med prisbonanzaen, må det sterkere lut til. Vi må tørre å endre skatteregler, vi må tørre Videre bør man også se hvordan man verdisetter bolig. Bolig nummer to bør verdisettes til markedspris. o ikke har eiendomskatt eå gjenreise en sosial boligpolitikk, og vi må tørre å kaste ut spekulantene.

Folk flest sliter. Folk som kjøper bolig kan fortelle om skyhøye priser og elleville budrunder der svært små leiligheter går flere hundre tusen over takst. De høye prisene gjør at støtte fra foreldre eller arv blir helt avgjørende for om folk får kjøpt bolig eller ikke. Det sementerer klasseforskjeller, og skaper store økonomiske forskjeller.

De som ikke har råd til å kjøpe, er prisgitt det private leiemarkedet, med høyere leiepriser enn det man hadde måttet betalt i renter og avdrag for å eie. I tillegg er pengene til husleia penger til en huseier, som du aldri ser igjen. De som har dårligst råd betaler mest. Samtidig vet vi at bare i Oslo er over 1000 bostedsløse, og at folk i kommunale boliger sliter med å betale leia. Norge har ikke et boligmarked for vanlige folk.

Rimelige utleieboliger bygd av kommunen eller ideelle aktører ville kunne bidratt til å presse prisene ned i leiemarkedet. Slike ikke-kommersielle utleieboliger ville tilby en lavere husleie, og beboerne ville ha mulighet til å spare opp egenkapital til en eventuell fremtidig bolig.

Endre skattereglene – og kast ut spekulantene. Skal vi skape et rettferdig boligmarked må vi også tørre å gjøre noe med skattereglene. I dag er bolig altfor lønnsomt som investeringsobjekt. Har du to millioner på bok, er det mye mer lønnsomt å kjøpe en liten leilighet ekstra og leie ut, sammenlignet med å investere i næringsvirksomhet. Dette fører til at unge i etableringsfasen må ut i budrunder med spekulanter eller foreldre som vil investere pengene sine.

Flere av landets ledende økonomer har anbefalt boligskatt for å dempe prisveksten og hindre spekulering. Bolig nummer to bør beskattes ved full verdi, og vi må endre rentefradragsordningene så det blir mindre lønnsomt å spekulere i bolig, uten at det rammer vanlige folk. For eksempel med et maksgrense for rentefradrag.

Stortingsvalget 2013 – et boligvalg. Flere partier har som mål å sette boligpolitiske spørsmål på dagsorden frem mot stortingsvalget. Det er bra. Men da må man også tørre å gå grundig til verks. SV ønsker at alle skal ha rett på et sted å bo. Da trengs en sosial og rettferdig boligpolitikk som tør å gjøre de nødvendige endringene.

(Innlegg på trykk i Klassekampens Fokus-spalte 27.juli 2012)

6 responses to “Boliger for folk – ikke for spekulanter

  1. Christian de Jong Øien

    Jeg er helt enig i det som står her. Og lederen av Unge Venstre har sagt det samme: http://www.dn.no/eiendom/article2417197.ece

  2. kirsten askildsen , styremedlem OKL

    Ikke glem at det er noe som heter startlån fra husbanken som skal hjelpe folk med dårlig økonomi til å kjøpe seg sin egen lelilighet, eller på annen måte ikke har muligheten til å få lån i en «vanlig» bank.
    Men er veldig enig i det du sier, helt klart.

  3. Husbanken bør gjøres til et kraftfullt virkemiddel i en ny sosial polipolitikk.
    Alle, som trenger lån til bolig også de fattige, må kunne få lån i Husbanken. Har man ikke gjeldsbetjeningsevne på grunn av fattigdom må det offentlige trå til med bistands- og tilskuddsordninger, som gjør det mulig også for den fattige å kjøpe en anstendig bolig tilpasset boligbehovet. Man kan tenke seg standarder for ulike familie- hustandsforhold. Boliger folk bruker for å dekke boligbehovet sitt med må være beskyttet mot kreditorenes beslagsrett. Tvangsauksjoner av boliger, som medfører at folk settes på gaten må opphøre. Er folk i gjeldskrise eller betales ikke husleie og gjeld i tide må det etableres støtteordninger, som på en rasjonell måte loser gjedldsrammete gjennom gjeldskrisen uten at hus og hjem går på tvangsauksjon. Tomter må klargjøres og reguleres og det må bygges slik at tilbudet av boliger blir i samsvar med etterspørselen. Arkitekter må væred kreative, slik at tomtearealer utnyttes optimalt og at livskvalitet og miljøhensyn ivaretas.

  4. Tilbaketråkk: En menneskerett å bo i Oslo sentrum? | MadDam

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s