Kan man egentlig spore velgeroverganger?

Store avisoverskrifter forteller oss med jevne mellomrom at det har foregått store velgeroverganger enten fra regjeringen til sofaen, fra høyre til venstre, fra AP til FrP, fra SV til Venstre, fra sofaen til SP eller fra SP til FrPog så videre(Nettavisen, Klassekampen). Men hva baserer disse overskriftene seg egentlig på? Kan man egentlig spore disse endringene?

 Brorparten av disse undersøkelsene baserer seg på erindringsspørsmål. Det vil si at man spør folk hva de ville ha stemt nå og hva de stemte ved forrige valg. Eller de spør hva de stemte hva dette valget og hva de stemte ved forrige. Dessverre er ikke dette en sikker metode å bruke rett og slett fordi veldig mange oppgir ”feil” parti når de blir spurt. I Institutt for samfunnsforsknings valgundersøkelse oppgir hele 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005 når vi spør de samme personene i 2009. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

Så kan vi ikke finne ut av dette? Jo det er mulig, men da må du spørre de samme personene ved to tidspunkt. Den norske valgundersøkelsen har gjort dette og viser disse endringene fra 2005 og 2009 valget.

	Parti 2005
Parti 2009	I alt	Rødt	SV	Ap	V	Krf	Sp	H	FrP	Andre	Stemte ikke
I alt	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100
Rødt	1	–	2	0	0	0	2	0	1	–	0
SV	9	–	57	3	2	0	0	1	2	–	8
Ap	30	–	16	73	17	3	20	8	10	–	19
V	4	–	3	2	30	3	2	2	2	–	3
KrF	4	–	0	0	2	69	2	0	1	–	0
Sp	6	–	6	2	0	0	64	0	1	–	4
H	18	–	6	6	30	11	0	73	15	–	14
FrP	16	–	2	6	5	8	4	11	58	–	14
Andre	1	–	1	0	0	0	0	0	1	–	0
Stemte ikke	11	–	7	8	14	6	6	5	9	–	38
Antall svar	690	11	68	194	43	35	50	92	112	8	77

Les hele artikkelen her

På sykkel med livet som innsatts

Dette er sykkelen min. Hver dag sykler jeg til og fra jobb, trening, venner og diverse fritidsaktiviteter jeg sysler med. Å sykle er både god trening og bra for miljøet. Men det er ikke spesielt sikkert. Med livet som innsats jeg tar meg frem i Oslo, med trikken, Oslo taxi og sportsbiler som mine verste fiender. Trikken er for så vidt ikke så farlig. Den kjører regelmessig og ikke utenfor sporet sitt. Men kommer man ut for en ulykke med trikken  blir det for veldig alvorlig. Både Oslo taxi og sportsbiler kjører begge skremmende fort, og benytter seg flittig av sykkelfeltet. Forskjellen på Oslo Taxi og sportsbilene er at jeg har mer tilitt til taxisjåførene som har kjøring som yrke enn gubber i 40års krisa som har kjøpt seg ny sportsbil. I tillegg lurer det andre farer. Flere ganger har jeg blitt presset ut av sykkelfeltet av biler, taxi og buss. Og flere ganger har jeg vært på nære nippen å rase rett inn i en bildøra som har blitt åpnet midt i sykkelfeltet uten at vedkommende har sett om det kommer en syklist rasende forbi.

Ikke overraskende viste NRK Østlandsendingen at hele 200 syklister hadde kommet ut for en ulykke hittil i år. I 75 % av ulykkene var ikke biler inkludert, men i hele 50 ulykker var biler inkludert. Jeg er redd for at disse var de farligste ulykkene.

Men det bør jo ikke være sånn at syklister og trikker er fiender. Jeg liker trikken, og vil gjerne at vi skal ha mer trikk i Oslo. Jeg skjønner også veldig godt at trikken synes det er skummelt med syklister som plutselig kan komme ut i feltet deres med tanke på hva som faktisk kan skje med syklisten dersom de kræsjer med dem. Hvis Oslo Taxi synes det er irriterende med alle syklistene som kjører i deres felt har jeg også full forståelse for det.

Problemet er at når H/Frp-byrådet ikke tilrettelegger for sykkel i Oslo blir vi satt opp mot hverandre. Oslo er på ingen måte tilrettelagt for sykkel. Det er rett og slett ikke plass for oss mange steder. Sykkelveiene kan plutselig stoppe, gjerne rett før et kryss eller midt i en nedoverbakke. Dette er ikke fordi det ikke finnes en plan eller at det ikke går ann å legge tilrette for syklister. Det finnes planer for hvordan man kan tilrettelegge for sykkel og hvordan vi kan få sammenhengende sykkelveier som er trygge her i byen. Når det i dag ikke har kommet på plass skyldes det at Høyre og FrP har prioritert bil og ikke sykkel. Når vi vet at byen sliter med dårlig luftkvalitet og at det er et skrikende behov for å redusere trafikken i byen vår blir det helt absurd at de ikke sikrer syklister en trygg mulighet til å ferdes rundt i gatene.

På Oslo SVs representantskapsmøte vedtok vi at tilrettelegging for sykkel må være en av de viktigste prioriteringene for trafikk- og infrastrukturplanlegging i Oslo. Dette er helt nødvendige tiltak jeg ikke ser et godt argument for ikke å støtte. Likevel tror jeg at bildilla i de blå partiene er så sterk at vi dessverre ikke vil se noen forbedring på veiene så lenge de styrer byen.

Mens vi venter oppfordrer jeg alle biler, taxier og busser til å ta litt ekstra hensyn.

Vi sykler med livet som innsatts og det er vi som blir skadd hvis det skjer ulykker.