Kan man egentlig spore velgeroverganger?

Store avisoverskrifter forteller oss med jevne mellomrom at det har foregått store velgeroverganger enten fra regjeringen til sofaen, fra høyre til venstre, fra AP til FrP, fra SV til Venstre, fra sofaen til SP eller fra SP til FrPog så videre(Nettavisen, Klassekampen). Men hva baserer disse overskriftene seg egentlig på? Kan man egentlig spore disse endringene?

 Brorparten av disse undersøkelsene baserer seg på erindringsspørsmål. Det vil si at man spør folk hva de ville ha stemt nå og hva de stemte ved forrige valg. Eller de spør hva de stemte hva dette valget og hva de stemte ved forrige. Dessverre er ikke dette en sikker metode å bruke rett og slett fordi veldig mange oppgir ”feil” parti når de blir spurt. I Institutt for samfunnsforsknings valgundersøkelse oppgir hele 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005 når vi spør de samme personene i 2009. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

Så kan vi ikke finne ut av dette? Jo det er mulig, men da må du spørre de samme personene ved to tidspunkt. Den norske valgundersøkelsen har gjort dette og viser disse endringene fra 2005 og 2009 valget.

	Parti 2005
Parti 2009	I alt	Rødt	SV	Ap	V	Krf	Sp	H	FrP	Andre	Stemte ikke
I alt	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100
Rødt	1	–	2	0	0	0	2	0	1	–	0
SV	9	–	57	3	2	0	0	1	2	–	8
Ap	30	–	16	73	17	3	20	8	10	–	19
V	4	–	3	2	30	3	2	2	2	–	3
KrF	4	–	0	0	2	69	2	0	1	–	0
Sp	6	–	6	2	0	0	64	0	1	–	4
H	18	–	6	6	30	11	0	73	15	–	14
FrP	16	–	2	6	5	8	4	11	58	–	14
Andre	1	–	1	0	0	0	0	0	1	–	0
Stemte ikke	11	–	7	8	14	6	6	5	9	–	38
Antall svar	690	11	68	194	43	35	50	92	112	8	77

Les hele artikkelen her

Nedgang i frivillig innsats

I dag startet jeg dagen med å delta på frokostseminar om norsk frivillighet. I den nye rapporten «Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009″  viser forskerne Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind store endringene i frivillig sektor de siste tolv årene. Frivilligheten har gått ned og det er store klasseforskjeller blant de som er frivillige. Interessant å merke seg er at forskjellene i engasjement mellom minoriteter og etniske normenn er relativt liten. Bortsett fra det viser rapporten heller triste resultater for de av oss som mener frivillig arbeid og engasjement er viktig for samfunnet og demokratiet.

Rapporten peker også på:

• større sosiale forskjeller i frivilligheten
• frivillighet handler i økende grad om individuell selvrealisering
• vridning mot å donere penger fremfor tid
• virtuell frivillighet har vokst frem som en ny deltagelsesform
• minoriteters frivillige innsats alene ville holdt til å bevare topplassering innen frivillighet.

Nye tall viser velgerovergangene i Stortingsvalget 2009

Sammen med Bernt Aardal og Stine Renate Otterbekk har jeg vært med å skrive Valgundersøkelsen i 2009 første artikkel. I artikkelen skriver vi om velgeroverganger i Stortingsvalget 2009. Hvilke partier tapte til hvem? Hvor gikk Venstre-velgerne? Og hvem stemmer førstegangsvelgerne på? Alt dette kan du lese om i Samfunnsspeilet her

Her er en liten smakebit:

Trenden er brutt – færre skifter parti

Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største vandringene finner sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeiderpartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene. Undersøkelsen viser et annet mønster for flere av partiene enn det valgdagsmålingene viste.

De første resultatene fra den store valgundersøkelsen som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er nå klare (se tekstboks side 29). Undersøkelsen omfatter velgere som er intervjuet både i 2005 og 2009, og gir et sikrere grunnlag for å måle velgervandringer enn undersøkelser basert på erindring av tidligere stemmegivning. I tillegg er valgdeltakelsen kontrollert mot det offisielle valgmanntallet.
Valgdagsmålingene som ble offentliggjort like etter valget, bygger i motsetning til denne valgundersøkelsen på erindring om tidligere stemmegivning. Dette gir betydelig feilkilder. Vårt panelmateriale viser at 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

På samme måte som i tidligere undersøkelser finner vi de største feilkildene blant dem som satt hjemme. Bare 26 prosent av hjemmesitterne i 2005 vedkjenner seg – eller husker – dette i 2009.

Valgundersøkelsen 2009
Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning har hatt det faglige ansvaret for valgundersøkelsen, mens Statistisk sentralbyrå har trukket utvalget og gjennomført intervjuingen. Bruttoutvalget består av 2 945 norske statsborgere i alderen 18-79 år. Etter stortingsvalget ble det gjennomført intervju med 1 782 personer, eller 60,5 prosent av utvalget. I underkant av halvparten av disse deltok også i Valgundersøkelsen 2005. Opplysningene om bruttoutvalgets valgdeltakelse er hentet direkte fra valgmanntallet og er derfor svært pålitelige.
Undersøkelsen er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Hovedrapporten fra undersøkelsen vil bli publisert sommeren 2011.