Billigst uten demokrati

 

”Rapport viser at kommunesammenslåing lønner seg” er overskriften på NRK-nyhetene 31.7. Rapporten tar til orde for tvangssammenslåing av kommuner. Interessant nok er den forfattet av tidligere Fpu-leder Ove Vanebo på vegne av Civita. Det er ikke noe nytt at høyresiden ønsker å bruke tvang. NHO-direktør John G. Bernander krevde tvangssammenslåing på NHOs årskonferanse i januar 2012, men også leder for Arbeiderpartiets programkomité, Hadia Tajik, vil tvinge.

Skriveperm?

I Klassekampen skriver Arild Rønsen at Audun Lysbakken ikke burde ta pappaperm all den tid han er partileder for SV. SV har helt siden partiets start jobbet for og fått gjennomslag for viktige likestillingssaker. At far kan og tar mer ansvar for barna gjennom pappapermen er en av våre viktige likestillingsseiere. Om SV-menn ikke selv skal ta ut pappaperm er det både et tilbakesteg for partiet og likestillingen.

Kan man egentlig spore velgeroverganger?

Store avisoverskrifter forteller oss med jevne mellomrom at det har foregått store velgeroverganger enten fra regjeringen til sofaen, fra høyre til venstre, fra AP til FrP, fra SV til Venstre, fra sofaen til SP eller fra SP til FrPog så videre(Nettavisen, Klassekampen). Men hva baserer disse overskriftene seg egentlig på? Kan man egentlig spore disse endringene?

 Brorparten av disse undersøkelsene baserer seg på erindringsspørsmål. Det vil si at man spør folk hva de ville ha stemt nå og hva de stemte ved forrige valg. Eller de spør hva de stemte hva dette valget og hva de stemte ved forrige. Dessverre er ikke dette en sikker metode å bruke rett og slett fordi veldig mange oppgir ”feil” parti når de blir spurt. I Institutt for samfunnsforsknings valgundersøkelse oppgir hele 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005 når vi spør de samme personene i 2009. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

Så kan vi ikke finne ut av dette? Jo det er mulig, men da må du spørre de samme personene ved to tidspunkt. Den norske valgundersøkelsen har gjort dette og viser disse endringene fra 2005 og 2009 valget.

	Parti 2005
Parti 2009	I alt	Rødt	SV	Ap	V	Krf	Sp	H	FrP	Andre	Stemte ikke
I alt	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100
Rødt	1	–	2	0	0	0	2	0	1	–	0
SV	9	–	57	3	2	0	0	1	2	–	8
Ap	30	–	16	73	17	3	20	8	10	–	19
V	4	–	3	2	30	3	2	2	2	–	3
KrF	4	–	0	0	2	69	2	0	1	–	0
Sp	6	–	6	2	0	0	64	0	1	–	4
H	18	–	6	6	30	11	0	73	15	–	14
FrP	16	–	2	6	5	8	4	11	58	–	14
Andre	1	–	1	0	0	0	0	0	1	–	0
Stemte ikke	11	–	7	8	14	6	6	5	9	–	38
Antall svar	690	11	68	194	43	35	50	92	112	8	77

Les hele artikkelen her

Når Høyre vil ha byråkrati for alle andre enn seg selv

Det er rett og slett svært komisk å høre på Stortingsrepresentanter fra Høyre som protesterer mot strengere regler for utgiftsdekning på Stortinget. For som Heikki Holmås riktig påpeker i dagens Klassekamp, dette er jo nettopp det de pålegger alle andre. Gjennom «New Public Management» –reformer har Høyre påført en enorm byråkratiseringsbyrde på folk i offentlig sektor. Internrapportering, interne søknadsprosesser og selskaper som deles opp i x-antall selskaper er noen tiltak Høyre har higet etter som har gjort arbeidshverdagen ekstremt mer tungvint for folk.

Øyvind Halleraker sier at han kjenner Stortingsrepresentanter som bruker hele tre til fire timer til å fylle ut papirer og skjemaer. De vil heller bruke tiden på å drive politikk. 3 timer. Ja 3 timer er mye. Men dagens vitenskapelig ansatte ved Universitet og Høyskolene bruker etter Kvalitetsreformen opp mot 20 % av arbeidstida på søknader og rapporteringer. Og 20 % er en dag i uka! Samlet bruker Universitet og Høyskolene hele 100 årsverk på søknader som aldri bli innvilget. Dette er 100 årsverk vi kunne ha brukt på noe mye mer nyttig. Når de peker på at de heller ville ha brukt tida si på forskning og undervisning er det lite gehør hos Høyre.

Jeg håper at prosessen som Høyres stortingsrepresentanter er igjennom nå gir de mer forståelse for hvor lite hensiktsmessig bruk av ressurser den enorme byråkratiseringen av offentlig sektor New Public Mangement har medført.

Mimir Kristjansson har en god artikkel om dette i dagens Klassekamp. Den er dessverre ikke ute på nett, men kjøp avisa!