16-felts vei gjennom sentrum

I arbeidet med Nasjonal transportplan er naturligvis fremtidsbildet viktig. Oslo vil vokse med 200 000 innbyggere fra i de neste 20 årene, og bare i Oslo og Akershus ventes det nærmere 760.000 flere reiser i 2030 i forhold til i dag.

Statens vegvesen har gjort en beregning av antall kjørefelt som hovedveinettet inn til Oslo, og i Oslo, må utvides med hvis en slik trafikkøkning skal tas med bil alene.

12 ekstra felter gjennom sentrum, 10 ekstra felter på de store innfartsårene inn til byen og Mosseveien må utvides med 6 ekstra felter.

Bildet over viser hvor stor utvidelse det er snakk om dersom man bare skal satse på bil og veiutvidelse. Og bildet viser at dette rett og slett ikke er mulig.

Skal vi løse transportutfordringene i Oslo kan vi ikke satse på bil. Det er ikke bare miljøfiendtlig, skaper en by med mye støy og trafikk, men det er rett og slett ikke plass.

Skal vi skape transportløsninger for fremtiden må vi satse på kollektivtransport – flere tbaner, flere trikker, flere busser og InterCity-tog!

En seng å sove i

I de siste åra er det flere mennesker i Oslo som både er midlertidige og permanente bostedsløse. Folk som ikke har et sted å bo, en seng å sove i og tak over hodet. Folk som bor under bruer, i parker og på benker.

Dette er de svakeste av de svake.

Som kommune, som folkevalgte og som politikere har vi både mulighet og plikt til å vise disse menneskene solidaritet, og sørge for at alle har et sted å tilbringe natten. En madrass å sove på og et tak de kan sove under.

Ikke selg Oslo kino

I dag stemmer Høyre, KrF, Venstre og FrP for å selge Oslokino. Protesttene har vært høylytte både fra kinonorge, Oslos innbyggere og SV. Hovedskillelinjet går mellom de som ser på kinoen som en pengemarskin som bør selges til høysbydende, og vi som ser på kinoen som en kulturinstitusjon som skal tilby et mangfold av filmer og kulturopplevelser. Selv om høyresida ikke var like villige til å innrømme at private eiere først og fremst må ha overskudd som primære mål, innrømmer de i sine egne sakspapirer at en offentlig eier og private eiere kan ha motstridende interesser. Og det er jo det som er hovedpoenget. Jeg stemte derfor i mot salg og for et mangfoldig tilbud.

Les Nora Fjeldalens innlegg på http://www.maddam her

Her er mitt innlegg: 

Oslo Kino går i dundrende overskudd – og byrådet mener driften av byrådet går bra. Når ma

n selger kinoen selger man det til private eiere som må ha og som har som fremste mål å tjene penger.

Menkinoen er ikke bare en bedrift, et selskap eller en pengemaskin – det er en stor kulturinstisujon.

En offentlig eier, som ikke bare driver ut i fra profitt, vil være den sikreste garantisten for å satse på et mangfold av film og kulturutrykk.

Og det er det som er den store forskjellen, mellom kommunen som eier som kan sette mangfoldet først, og private eiere som må sette profitthensyn først.

Jeg skjønner at det er vanskelig for byrådet å innrømme at det er stor forskjell mellom Offentlig og privat eiere, at de har har ulike interesser, men i sine egne understreker byrådet:

At skal man selge må alle aksjer selges fordi delt eierskap kan være uheldig da en offenlit og en priva eier kan ha motstridende interesser.

Ja det har de, og det er det som er poenget. Derfor bør vi ikke selge kinoen og satse på mangfold. 

Støtter byrådet millionæropprøret?

For en tid tilbake kunne vi lese om mangemillionærer som raser over planlagt funkisbygg i det fredelige og grønne nabolaget på Skøyen. De fryktet at utviklingen ville føre til at det ville bli penere på Ammerud.

I den forbindelse rykket ordfører Fabian Stang (H) ut og kommenterte at dette var en nødvendig utbygging all den tid vi trenger nesten 100 000 nye boliger innen 2030.

Vi har sagt at markagrensen er hellig. Og med den veksten som er, så kan man ikke gjøre annet enn å fortette og omregulere. Det blir ingen forskjell på øst og vest. Det går ikke. Vi må se byen under ett, sier Stang til DN.

I samme artikkel sier hans partikollega og byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen at de heller skal skjerpe kravene for utbygging i småhusområder.

Vi skal ikke teppebombe Oslo med fuglekasser, sier Fredriksen.

I dagens bystyremøte spurte vi om ordføreren og byråden var uenige. Jeg ble ikke særlig klok på svarene. Ordføreren ønsket mer fortetting, både på østkanten og på vestkanten, mens byråden presiserte at han kom til å legge frem en revidering av småhusplanen, helst før sommeren, som skulle skjerpe regelverket – altså mindre fortetting.

I dag er utbyggingen på Skøyen innenfor småhusplanen. Altså vi synes det er helt greit å bygge ut boliger i slike områder som ivaretar områdets karakter, noe denne utbyggingen gjør. Hvis byråden får det som han vil kan høyresiden fort gjøre slike utbyggingsprosjekter på vestkanten helt umulig – og da blir det mer press på andre områder i byen.

Håper ikke ordføreren forsnakket seg til DN, men at han som SV, mener at vi må fortette å bygge boliger både på vestkanten og på østkanten.

Vil du ha OL i Oslo i 2022?

Om en måned skal bystyre ta stilling til om Oslo kommune skal gå videre med søknaden om å få OL i Oslo i 2022.  OL i Oslo vil garantert bli en stor folkefest. De av oss som var i nordmarka under Ski VM i fjor husker hvilken folkefest det da. Et OL vil bli mye større. Samtidig innebærer OL en del kostnader. Vi må derfor ta en debatt om vi ønsker eller ikke ønsker OL.

Som bystyrerepresentant skal jeg stemme for om vi vil eller ikke vil ha OL i Oslo og lurer derfor på hva du mener: Vil du eller ikke vil du ha OL i Oslo?

Manglende boligsatsning i Oslo og Akershus

På dagens bystyremøte vedtok vi en overordnet plan for områder og kollektivtranspor ti Oslo og Akerhus. Dette er vel og bra, men høyresiden ville ikke være med på å få inn en offensiv boligbygging. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. 

I de neste årene vil Oslo Akershus oppleve en enorm befolkningsvekst. Hele 360 000 nye mennesker forventes å flytte hit. Det er som om hele Bergen skulle flytte til Oslo og Akershus.

Det er ikke bergensere vi snakker om, men de nye innbyggerne vil likevel kreve plass, et sted å bo, skoler, barnehager, arbeidsplasser, velferdstjenester, rekreasjonsmuligheter.

Å skaffe alle et sted å bo, en bolig vil være en av de største utfordringene. Allerede i dag er det høyt press på boligmarkedet, og boligbyggingen skjer i sneglefart. Det bygges alt for få boliger. I 2011 ble det ferdigstilt 1362 boliger. Samme år flyttet det 15 000 mennesker til Oslo. Dersom vi antar at det bor 2 personer per bolig, noe blant annet OBOS regner med, ble det bygd 5 000 for få boliger i 2011.

Planen tar ikke nok inn over seg det store behovet for boliger, og at kommunene må ta grep. Vi kan ikke håpe på at markedet fikser problemen.

Kommunene må i mye større grad på banen. Vi må øke tempo boligbyggingen og vi må bygge flere blokkleigligheter og færre eneboliger. De som vil bo i Oslo må forvente seg å bo tett.

Og vi må også ta grep for alle dem som ikke kommer inn på boligmarkedet og etablere et stort omfang av ikke-kommersielle boliger som vanlig folk kan leie. Vi må komme bort i fra tanken om at kommunale utleieboliger bare skal være for de aller svakeste. I dag er det mange, unge, studenter, enslige, barnefamilier, arbeidstakere, vanlige folk, som ikke har råd til å kjøpe seg egen bolig. De må også kunne ha muligheten til å leie en rimelig ikke-kommersiell bolig fra kommunen. Man da trengs det en satsning.

SV er derfor fornøyd med planen, men misfornøyde, med at boligbygging og satsning på ikke-kommersielle boliger ikke blir prioritert høyt nok.

Oslo og Akershus – et storfylke

Flere av kollegaene mine bor i Akershus. De jobber i Oslo, som meg. Hver dag drar de med tog og buss til jobb, som meg. Og som meg er de opptatt av å få bedre kollektivtransport til og fra jobb.

Vi som bor i Oslo og i Akershus har mye til felles. Vi bruker det samme kollektitilbudet, er på det samme arbeidmarkedet og vi bruker det samme kulturtilbudet. Og for mange føles fylkesgrensene unaturlig. For vi er en stor region.

Når må tenker byutvikling og transportplanlegging kan vi ikke sitte på hver vår haug i Oslo og Akerhsus med våre egne planer uten å jobbe sammen.  Oslo og Akershus er en region og må planlegges sammen.

SV er derfor positive til at vi på dagens bystyremøte vedtar en fells planstrategi for Oslo Akershus der vi sammen vedtar overordnede mål for hvordan vi skal utvide omårdet. Men vi må ha mer sammarbeid. Vi er to selvstendige fylker, men vi er mye mer knyttet sammen enn de fleste andre fylker. Så mer samarbeid trengs!

Ligg unna marka

I forrige uke gikk FrP ut å sa at det var nødvendig å bygge i marka. Ikke bare vil det ødelegge unike naturområder og oslo største rekreasjonsområde, men det er også unødvendig. Se innlsaget på Dagsnytt18 her.

Det finnes mange steder i Oslo som det går ann å bygge boliger. I dag er det allerede 22 000 allerede regulerte tomter, som det ikke bygges på. Grunnen er at utbyggerne venter på enda mer lukkerative tider for å bygge. Problemet for boligbyggingen i Oslo er også manglende politisk ansvar fra byrådet til å regulere større områder til å satse på boligbygging, sånn at vi slipper å drive med frimerkeregulering av tomer som både tar lang tid og som ikke er tilstrekkelig for det behovet for boliger som Oslo har. Det siste vi må gjøre er å tenke helhetlig. Tenke Oslo og Akershus under et, som et område, og gjøre det enklere å pendle fra nærtliggende sentra om inn til Oslo. Å begynne å bygge i marka er derfor ikke svært uheldig, men viser også at FrP ikke har satt seg inn i alle mulighetene for boligbygging Oslo har.

La oss derfor satse på boligbygging, men ligg unna marka!

 

1 890 000 kr på Karihaugen eller 5 490 000 kr på Voksenkollen – et fritt valg?

Midt i debatten om de store forskjellene mellom østkantskoler og vestkantskoler i Oslo presterte Carl I. Hagen å si at «innvandrere selv kunne ha valgt å bosette seg andre steder» dersom de vil at barna deres skulle gå på skoler med flere etnisk norske elever (Politisk kvarter NRK 07.09.10).  Men ærlig talt hvordan kan han påstå at alle kan velge fritt hvor de skal bo i Oslo? Vi snakker her om en by med gigantiske prisforskjeller de ulike bydeler.  For å sjekke at jeg ikke har sovet i timen gikk jeg inn på finn.no for å sammenligne boligpriser.

Jeg søkte på 4-roms leiligheter, ca 90 km2,  som passet for en familie med  barn. Ikke overraskende fant jeg de billigste boligene på østkanten.

En av de billigste leilighetene var en 4,5-roms leilighet, 93 km2, til 1 890 000 kr på Karihaugen på Ellingsrudåsen. Leiligheten hadde også balkong.

Første sammenlignbare leilighet i sentrumsnære var på Grunnerløkka. 2 790 000 kr. For å finne noe tilsvarende på vestkanten  måtte jeg bevege meg mye lengre opp i pris. Her fant jeg en leilighet på Voksenkollen. 4-roms, 97 km2, til   kr 5 490 000 kr. 3 600 000 kroner mer enn på Karihuagen. Forskjellen mellom Karihaugen og Voksenkollen er dermed  på mer en det dobbelte. Er det da et fritt valg? Fritt valg for de som har råd til å kjøpe begge leiligheter, men ikke fordi som ikke har 5 490 000 kr i banken, eller ikke har sjanse til å få et lån som er i nærheten av summen.

Carl I. Hagen og Frps virkelighetsforståelse er nok et eksempel på hvor fjernt de står folk flest, og hvor nært de står landets rikeste. For det er ikke sånn at det bare er noen som vil bo bra. Alle vil bo bra. Alle vil bo fint. Når noen bosetter seg langs skoen, mens andre langs E6 er det ikke fordi noen liker trafikk, forurensning og støy, mens andre liker sko, utsikt og rolige områder. Men fordi noen har råd til å bo på bedre steder enn andre.

Debatten om årets skolestart skulle heller ha fokusert på hvordan vi skal hindre at forskjellene i Oslo øker, ikke hvorvidt skoleelever skal busses eller ikke. For til syvende og sist er forskjellene i Osloskolen bare et resultat over hvor delt denne byen er.

Til slutt vil jeg bare anbefale å høre politisk kvarter 7.september 2010. Intervjuet avslører at Carl I. Hagen ikke har satt seg inn i Oslos utfordringer før han bestemte seg å stille som ordførerkandidat. Hør her.

På sykkel med livet som innsatts

Dette er sykkelen min. Hver dag sykler jeg til og fra jobb, trening, venner og diverse fritidsaktiviteter jeg sysler med. Å sykle er både god trening og bra for miljøet. Men det er ikke spesielt sikkert. Med livet som innsats jeg tar meg frem i Oslo, med trikken, Oslo taxi og sportsbiler som mine verste fiender. Trikken er for så vidt ikke så farlig. Den kjører regelmessig og ikke utenfor sporet sitt. Men kommer man ut for en ulykke med trikken  blir det for veldig alvorlig. Både Oslo taxi og sportsbiler kjører begge skremmende fort, og benytter seg flittig av sykkelfeltet. Forskjellen på Oslo Taxi og sportsbilene er at jeg har mer tilitt til taxisjåførene som har kjøring som yrke enn gubber i 40års krisa som har kjøpt seg ny sportsbil. I tillegg lurer det andre farer. Flere ganger har jeg blitt presset ut av sykkelfeltet av biler, taxi og buss. Og flere ganger har jeg vært på nære nippen å rase rett inn i en bildøra som har blitt åpnet midt i sykkelfeltet uten at vedkommende har sett om det kommer en syklist rasende forbi.

Ikke overraskende viste NRK Østlandsendingen at hele 200 syklister hadde kommet ut for en ulykke hittil i år. I 75 % av ulykkene var ikke biler inkludert, men i hele 50 ulykker var biler inkludert. Jeg er redd for at disse var de farligste ulykkene.

Men det bør jo ikke være sånn at syklister og trikker er fiender. Jeg liker trikken, og vil gjerne at vi skal ha mer trikk i Oslo. Jeg skjønner også veldig godt at trikken synes det er skummelt med syklister som plutselig kan komme ut i feltet deres med tanke på hva som faktisk kan skje med syklisten dersom de kræsjer med dem. Hvis Oslo Taxi synes det er irriterende med alle syklistene som kjører i deres felt har jeg også full forståelse for det.

Problemet er at når H/Frp-byrådet ikke tilrettelegger for sykkel i Oslo blir vi satt opp mot hverandre. Oslo er på ingen måte tilrettelagt for sykkel. Det er rett og slett ikke plass for oss mange steder. Sykkelveiene kan plutselig stoppe, gjerne rett før et kryss eller midt i en nedoverbakke. Dette er ikke fordi det ikke finnes en plan eller at det ikke går ann å legge tilrette for syklister. Det finnes planer for hvordan man kan tilrettelegge for sykkel og hvordan vi kan få sammenhengende sykkelveier som er trygge her i byen. Når det i dag ikke har kommet på plass skyldes det at Høyre og FrP har prioritert bil og ikke sykkel. Når vi vet at byen sliter med dårlig luftkvalitet og at det er et skrikende behov for å redusere trafikken i byen vår blir det helt absurd at de ikke sikrer syklister en trygg mulighet til å ferdes rundt i gatene.

På Oslo SVs representantskapsmøte vedtok vi at tilrettelegging for sykkel må være en av de viktigste prioriteringene for trafikk- og infrastrukturplanlegging i Oslo. Dette er helt nødvendige tiltak jeg ikke ser et godt argument for ikke å støtte. Likevel tror jeg at bildilla i de blå partiene er så sterk at vi dessverre ikke vil se noen forbedring på veiene så lenge de styrer byen.

Mens vi venter oppfordrer jeg alle biler, taxier og busser til å ta litt ekstra hensyn.

Vi sykler med livet som innsatts og det er vi som blir skadd hvis det skjer ulykker.