SV fikk gjennomslag for stemmerett for 16-åringer!

I dag fik SVs forslag om at 16åringer skal kunne stemme i lokalvalget i Oslo 2015! Dette er en vitkig sak for demokratiet, ungdom og Oslo. Vi feirer.

Les innlegget mitt i bystyret her:

Ordfører, dette er en viktig sak for å utvide, forbedre og videreutvikle demokratiet vårt.

Å gi 16åringer stemmerett handler om å ta ungdom på alvor, og erkjenne at de har erfaringer, kunnskap og kreativitet som er viktig for de politiske valg som skal taes.

Å gi 16åringer stemmerett gjør at ungdom blir mer interessert i politikk. Rapporten fra prøveforsøket med 16-årig stemmerett i 2011 viste at 16-åringene som fikk stemme var mer interessert i politikk, enn jevnaldrende ungdommer.

Det er også et mer logisk tidspunkt å gi ungdom stemmerett når de er 16 enn når de er 18. 16-17 åringer er i langt større grad enn 18-19åringer knyttet til et lokalmiljø fordi mange 18-19åringer har flytta hjemmefra i forbindelse med studier.

Ordfører, 58 prosent av dem brukte stemmeretten sin, noe som er 5 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltagelsen i de samme kommunene, men 12 prosentpoeng høyere enn hos ordinære førstegangsvelgere. Når vi vet at sannsynligheten for at du fortsetter å stemme hvis du har stemt første gang, er vil innføring av 16årig stemmerett øke valgdeltagelsen i Norge.

Evalueringer av ordningen viste også at 16- og 17 åringer i forsøkskommunene ble mobilisert i nesten like stor grad som andre velgere. Så det er ikke sånn at ungdom er mindre interessert i politikk enn andre aldersgrupper.

Å gi 16åringer stemmerett handler også om å gi et større press på oss politikere for å jobbe for de sakene som er viktig for ungdom. Når eldre har stemmerett, men ikke ungdom er eldre velgergruppe politikerne må ta hensyn til ellers straffes det seg i valg, mens ungdom er ikke en velgergruppe som kan taes hensyn til, men det straffes ikke like hardt i valg fordi ungdom ikke har stemmerett. Å gi 16åringer stemmerett handler derfor også om å likestille ungdoms saker med andre grupper i samfunnets saker.

Høyre argumenter for at man ikke er myndig når man er 16 år og bør derfor ikke ha stemmerett. For det første er det tilfeldig at den generelle myndighetsalderen og stemmerettsalderen i dag følger hverandre. Historisk har det ikke vært sånn. I dag regnes også16 åringer som myndige på enkelte områder som helse og straffbarhet. Den kriminelle lavalder inntreffer ved 15årsalderen. Så om Høyre er opptatt av konsistens bør de også foreslå å heve myndighetsalderen på disse områdene.

Menneskerettighetserklæringen slår fast at «Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.”. Det bør derfor være tungtveiende argumenter for å ikke la folk stemme, og i denne saken er ikke argumentene å frata noen stemmeretten tunge nok.

Høyres argument om konsistens mellom myndighetsalder og stemmerettsalder er på ingen måte et så tungtveiende argument at vi kan nekte 16 åringer å stemme.

Historisk sett har stemmerettsalderen i Norge vært senket fire ganger siden 1920, og senest i 1978 da 18-åringer fikk stemmerett. Tiden er inne for å senke stemmerettsalderen ved neste bydels- og kommunevalg i Oslo.

Solidaritet med Palestina – vennskapsby nå!

SV vil at Oslo, som Norges hovedstad, skal ha vennskapsby og vennskapskontakt med Palestina:

1.Oslo kommune skal inngå en vennskapsavtale, eller samarbeid om konkrete prosjekter, med en palestinsk by eller kommune.

2. Byrådet utreder og fremmer sak for bystyret om hvilke palestinske byer eller kommuner som kan være aktuelle og formen for et slikt samarbeid.

Dette foreslår Ivar Johansen og meg selv i et forslag vi har sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

I over 40 år er palestinerne blitt fratatt muligheten til å leve et verdig liv. Muren på Vestbredden og blokaden av Gaza ødelegger palestinernes økonomi, hindrer forsyninger av mat og medisiner, og skaper fattigdom og fortvilelse. Det er klok solidaritshandling å knytte nærmere vennskapsbånd  mellom Oslo og en palestinsk by.

Les hele forslaget nedenfor.

Skriveperm?

I Klassekampen skriver Arild Rønsen at Audun Lysbakken ikke burde ta pappaperm all den tid han er partileder for SV. SV har helt siden partiets start jobbet for og fått gjennomslag for viktige likestillingssaker. At far kan og tar mer ansvar for barna gjennom pappapermen er en av våre viktige likestillingsseiere. Om SV-menn ikke selv skal ta ut pappaperm er det både et tilbakesteg for partiet og likestillingen.

En seng å sove i

I de siste åra er det flere mennesker i Oslo som både er midlertidige og permanente bostedsløse. Folk som ikke har et sted å bo, en seng å sove i og tak over hodet. Folk som bor under bruer, i parker og på benker.

Dette er de svakeste av de svake.

Som kommune, som folkevalgte og som politikere har vi både mulighet og plikt til å vise disse menneskene solidaritet, og sørge for at alle har et sted å tilbringe natten. En madrass å sove på og et tak de kan sove under.

Ikke selg Oslo kino

I dag stemmer Høyre, KrF, Venstre og FrP for å selge Oslokino. Protesttene har vært høylytte både fra kinonorge, Oslos innbyggere og SV. Hovedskillelinjet går mellom de som ser på kinoen som en pengemarskin som bør selges til høysbydende, og vi som ser på kinoen som en kulturinstitusjon som skal tilby et mangfold av filmer og kulturopplevelser. Selv om høyresida ikke var like villige til å innrømme at private eiere først og fremst må ha overskudd som primære mål, innrømmer de i sine egne sakspapirer at en offentlig eier og private eiere kan ha motstridende interesser. Og det er jo det som er hovedpoenget. Jeg stemte derfor i mot salg og for et mangfoldig tilbud.

Les Nora Fjeldalens innlegg på http://www.maddam her

Her er mitt innlegg: 

Oslo Kino går i dundrende overskudd – og byrådet mener driften av byrådet går bra. Når ma

n selger kinoen selger man det til private eiere som må ha og som har som fremste mål å tjene penger.

Menkinoen er ikke bare en bedrift, et selskap eller en pengemaskin – det er en stor kulturinstisujon.

En offentlig eier, som ikke bare driver ut i fra profitt, vil være den sikreste garantisten for å satse på et mangfold av film og kulturutrykk.

Og det er det som er den store forskjellen, mellom kommunen som eier som kan sette mangfoldet først, og private eiere som må sette profitthensyn først.

Jeg skjønner at det er vanskelig for byrådet å innrømme at det er stor forskjell mellom Offentlig og privat eiere, at de har har ulike interesser, men i sine egne understreker byrådet:

At skal man selge må alle aksjer selges fordi delt eierskap kan være uheldig da en offenlit og en priva eier kan ha motstridende interesser.

Ja det har de, og det er det som er poenget. Derfor bør vi ikke selge kinoen og satse på mangfold. 

Flere lærlingeplasser nå!

Innlegg holdt på bystyremøte 6.juni 2012. Jeg og SV vil ha mer kvalitet i barnehagene, flere lærere og flere lærlingeplasser. Her har høyresida gjort en alt for dårlig jobb. Førskolelærere, som er den viktigste ressursen for kvalitet i barnehagene, søker seg bort fra oslobarnehagene, antall lærere i osloskolen synker mens antall elever øker og 4 av 10 yrkesfagelever står uten lærlingeplass. Det holder ikke. Her har høyresida som styrer Oslo sviktet.

Til slutt måtte jeg også legge til at når det kommer til boligpolitikk har høyresida helt sviktet. Det hjelper ikke å håpe på at markedet løser folks utfordringer på boligmarkedet, når det er markedet som er problemet. Her må vi brette opp ermene og iverksette en sosial, aktiv og rettferdig boligpolitikk der vi bygger flere studentboliger, flere kommunale boliger, bygger billige utleieboliger for folk som ikke kommer inn på boligmarkedet, kaste ut spekulantene ut av boligmarkedet og    ha skatteordninger som ikke bare subsidierer de som eier en bolig, men også hjelper de som leier. Det må også gå ann å leie en bolig uten at det skal være et stort tapsprosjekt.

Hele innlegget : 

Ordfører, SV har store ambisjoner for Osloskolen. En skole der barn uavhengig av bakgrunn skal ha like muligheter. En sterk offentlig fellesskole som sikrer kunnskap og ferdigheter til å møte voksenlivet.

Ordfører, læring starter allerede i barnehagen

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring.

Derfor er barnehagen en veldig viktig læringsarena, hvor barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte.

Det er de som passer på barna, og det er de som sørger for god og trygg læring for barna. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er selve grunnlaget for å et godt pedagogisk tilbud.

Det er derfor et større problem at utdannede førskolelærere velger seg vekk fra barnehagene enn at det ikke utdannes nok. Dette skyldes blant annet lønnsvilkår og svekkede rammebetingelser i barnehagene. Sånn kan vi ikke ha det.

SV mener at en forsvarlig bemanning og ressurser til å sette inn vikarer ved fravær vil være viktige for å hindre at enda flere kompetente barnehageansatte søker seg vekk fra sektoren.

Ordfører, for øvrig er forslaget om å privatisere barnehagene i revidert budsjett kanskje en ytterligere og kanskje enda større trussel for kvalitet i barnehagene. Men det skal jeg love deg at SV kommer tilbake til.

Også i skolen er det de ansatte, lærerne, som er selve bærebjelken for god læring

SV er derfor bekymret for at antallet pedagogiske årsverk reduseres samtidig som antallet elever øker kraftig.

Det er særlig kritisk for å sikre at elever med særskilte behov får den faglige oppfølgingen de trenger fra kvalifisert personell.

Ordfører, i Norge har alle rett på videregående utdanning. Men dersom det var sånn at elever ved studiespesialiserende linjer hadde rett på 1. og 2. år, men det var bingo om de fikk plass i tredjeklasse for å kunne fullføre utdannelsen hadde ikke bare alle partiene i bystyret protestert høylytt, jeg tror vi også hadde sett store demonstrasjonstog opp og ned Karl Johan hver dag helt til byrådet fikk sikret elevenes rett til å fullføre utdannelsen sin. 

Men sånn er det faktisk for dagens yrkesfagelever. Etter at mange elever er ferdig med å sitte på skolebenken og skal ut i lærling er det mange som står uten lærlingeplass, og uten mulighet til å fullføre den utdannelsen de har startet på.

I Oslo står 4 av 10 uten læreplass, mot kun 1 av 10 i Hordaland.

Sånn kan vi ikke ha det. Å skaffe Osloelevene lærlingeplass og mulighet til å fullføre utdannelsen sin bør være skolebyrådens jobb nr 1.

Ordfører, tilslutt må jeg si noe om bolig

Å sikre alle har et trygdt, godt og rimelig sted er en av kommunens viktigste oppgaver. Når prisene skyter i været, og mange sliter med å komme inn på boligmarkedet er SV kritisk til at byrådet gjør lite for å hjelpe folk på boligmarkedet, men håper på at markedet ordner problemene deres.

Kommunale boliger gir de som står aller svakest et sted å bo. Men dessverre ser vi at mange som oppfyller kriteriene for tildeling ikke får kommunal bolig. Slik får ikke får ikke de som sliter med å skaffe seg bolig på egen hånd den hjelpen de trenger.

At det også i 2011 var en nettoreduksjon i antall kommunale boliger er svært bekymringsfullt.

All den tid byens befolkning øker, og flere faller utenfor, burde man heller øke og ikke redusere antall kommunale boliger.

Manglende boligsatsning i Oslo og Akershus

På dagens bystyremøte vedtok vi en overordnet plan for områder og kollektivtranspor ti Oslo og Akerhus. Dette er vel og bra, men høyresiden ville ikke være med på å få inn en offensiv boligbygging. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. 

I de neste årene vil Oslo Akershus oppleve en enorm befolkningsvekst. Hele 360 000 nye mennesker forventes å flytte hit. Det er som om hele Bergen skulle flytte til Oslo og Akershus.

Det er ikke bergensere vi snakker om, men de nye innbyggerne vil likevel kreve plass, et sted å bo, skoler, barnehager, arbeidsplasser, velferdstjenester, rekreasjonsmuligheter.

Å skaffe alle et sted å bo, en bolig vil være en av de største utfordringene. Allerede i dag er det høyt press på boligmarkedet, og boligbyggingen skjer i sneglefart. Det bygges alt for få boliger. I 2011 ble det ferdigstilt 1362 boliger. Samme år flyttet det 15 000 mennesker til Oslo. Dersom vi antar at det bor 2 personer per bolig, noe blant annet OBOS regner med, ble det bygd 5 000 for få boliger i 2011.

Planen tar ikke nok inn over seg det store behovet for boliger, og at kommunene må ta grep. Vi kan ikke håpe på at markedet fikser problemen.

Kommunene må i mye større grad på banen. Vi må øke tempo boligbyggingen og vi må bygge flere blokkleigligheter og færre eneboliger. De som vil bo i Oslo må forvente seg å bo tett.

Og vi må også ta grep for alle dem som ikke kommer inn på boligmarkedet og etablere et stort omfang av ikke-kommersielle boliger som vanlig folk kan leie. Vi må komme bort i fra tanken om at kommunale utleieboliger bare skal være for de aller svakeste. I dag er det mange, unge, studenter, enslige, barnefamilier, arbeidstakere, vanlige folk, som ikke har råd til å kjøpe seg egen bolig. De må også kunne ha muligheten til å leie en rimelig ikke-kommersiell bolig fra kommunen. Man da trengs det en satsning.

SV er derfor fornøyd med planen, men misfornøyde, med at boligbygging og satsning på ikke-kommersielle boliger ikke blir prioritert høyt nok.

Oslo og Akershus – et storfylke

Flere av kollegaene mine bor i Akershus. De jobber i Oslo, som meg. Hver dag drar de med tog og buss til jobb, som meg. Og som meg er de opptatt av å få bedre kollektivtransport til og fra jobb.

Vi som bor i Oslo og i Akershus har mye til felles. Vi bruker det samme kollektitilbudet, er på det samme arbeidmarkedet og vi bruker det samme kulturtilbudet. Og for mange føles fylkesgrensene unaturlig. For vi er en stor region.

Når må tenker byutvikling og transportplanlegging kan vi ikke sitte på hver vår haug i Oslo og Akerhsus med våre egne planer uten å jobbe sammen.  Oslo og Akershus er en region og må planlegges sammen.

SV er derfor positive til at vi på dagens bystyremøte vedtar en fells planstrategi for Oslo Akershus der vi sammen vedtar overordnede mål for hvordan vi skal utvide omårdet. Men vi må ha mer sammarbeid. Vi er to selvstendige fylker, men vi er mye mer knyttet sammen enn de fleste andre fylker. Så mer samarbeid trengs!

La barna bli

I dag bor det mer enn 450 barn på asylmottak i Norge med foreldre som har fått avslag på asylsøknaden. Barna har bodd over 3 år i Norge, og mange har aldri vært i foreldrenes hjemland. Nå trues barna med tvangsutsendelse. De skal rives opp fra sitt lokalmiljø, tas ut fra klasser og barnehager, sendes bort fra sine vennegjenger og nabolag til land mange av dem aldri har vært i. Sånn kan vi ikke ha det. Barns beste og hensyn til deres liv må gå foran innvandringspolitiske hensyn. På årsmøtet i Namsos på lørdag kan Nord-Trøndelag Arbeiderparti støtte barna, og gå i mot utsendelsene. Det kan avgjøre deres fremtid.

En rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk nå!

Kjære Landsmøtet, kamerater og søstre

Dette er et spesielt landsmøte. Og en av de spesielle tingene er at vi takker av Norges dyktigste politikere i de siste åra, Kristin Halvorsen, som har ledet partiet i 15 år. Med politisk tyngde, teft og en helt utrolig evne til å snakke om rettferdighet og miljø, er hun en av norgeshistoriens viktigste kvinner, som har vært et forbilde for meg og mange andre.

Det er derfor litt som å hoppe etter Anette Sagen,  å ta over for Kristin nå, men jeg vet at Audun kommer til å gjøre en veldig god jobb.

For Norge trenger SV, og en av de aller viktigste sakene fremover vil være å jobbe for en rettferdig, sosial og aktiv boligpolitikk.

Boligprisene skyter i været og gjør det at mange tusner ikke får seg et trygt sted å bo. I Oslo er det spesielt kritisk, og her sliter spesielt unge, enslige, vanlige arbeidstakere sliter med å komme inn på boligmarkedet. 35 000 regnes som vanskeligstilte og nesten 2000 er boligløse.

Dette er folk som ikke har råd til et trygt sted å bo. Et fast sted å komme hjem til. Og et nærmiljø å være en del av. Unger som ikke vet om de kommer til å bo i samme nabolag om 4 måneder, fordi leiekontrakten til foreldrenes bolig kan bli sagt opp.

Samtidig har vi et mørkeblått byråd i Oslo, som istedenfor å ta problemene på alvor selger ut kommunale boliger, selger ut tomter og har blind tro på at markedet løser problemene. Men markedet kan ikke løse problemet, det er problemet.

Sånn kan vi ikke ha det. Vi må gjøre det lettere for alle å få en bolig. Vi må bygge flere kommunale boliger, flere billige utleieboliger for unge, flere studentboliger og vi må gjøre noe med markedskreftene. Vi kan ikke ha et boligmarked som tar mer hensyn til Olav Thon og andre eiendomsspekulanter, enn vanlig folk som trenger et sted å bo.

Derfor trenger vi å øke trykket på å få en aktiv, sosial og rettferdig boligpolitikk.