Tag Archives: SV

Våre helter i bydelsutvalgene

Oslo har 15 bydeler. Til disse velges det bydelsutvalg, som kan sammenlignes med kommunestyrer. SV er representert i nesten alle bydelsutvalgene. De SVerne som sitter der kjemper hver dag for bedre og flere barnehager, bedre eldreomsorg og flere boliger. Altså et bedre nærmiljø for alle de som bor der. I dag hadde vi møte med SVs helter i bydelsutvalgene. Her innleder Hanne Elby som har brukt de siste 16 åra på å jobbe for bedre barnehager i Østensjøbydel og Geirmund Jor som blant annet satte arbeidet mot slumproblematikken på Sinsen på dagsorden.

Veldig lærerikt dag. Og kanskje mest. Veldig imponert over hva våre folk gjør i Oslos bydeler. Stå på!

Kan man egentlig spore velgeroverganger?

Store avisoverskrifter forteller oss med jevne mellomrom at det har foregått store velgeroverganger enten fra regjeringen til sofaen, fra høyre til venstre, fra AP til FrP, fra SV til Venstre, fra sofaen til SP eller fra SP til FrPog så videre(Nettavisen, Klassekampen). Men hva baserer disse overskriftene seg egentlig på? Kan man egentlig spore disse endringene?

 Brorparten av disse undersøkelsene baserer seg på erindringsspørsmål. Det vil si at man spør folk hva de ville ha stemt nå og hva de stemte ved forrige valg. Eller de spør hva de stemte hva dette valget og hva de stemte ved forrige. Dessverre er ikke dette en sikker metode å bruke rett og slett fordi veldig mange oppgir ”feil” parti når de blir spurt. I Institutt for samfunnsforsknings valgundersøkelse oppgir hele 35 prosent av de spurte gir «feil» svar om sin stemmegivning i 2005 når vi spør de samme personene i 2009. For eksempel er det bare 57 prosent av de som stemte FrP i 2005, som oppgir samme parti når de i 2009 blir spurt om sin stemmegivning i 2005.

Så kan vi ikke finne ut av dette? Jo det er mulig, men da må du spørre de samme personene ved to tidspunkt. Den norske valgundersøkelsen har gjort dette og viser disse endringene fra 2005 og 2009 valget.

  Parti 2005
Parti 2009 I alt Rødt SV Ap V Krf Sp H FrP Andre Stemte ikke
I alt  100  100  100  100  100  100  100  100  100  100  100
Rødt 1 2 0 0 0 2 0 1 0
SV 9 57 3 2 0 0 1 2 8
Ap 30 16 73 17 3 20 8 10 19
V 4 3 2 30 3 2 2 2 3
KrF 4 0 0 2 69 2 0 1 0
Sp 6 6 2 0 0 64 0 1 4
H 18 6 6 30 11 0 73 15 14
FrP 16 2 6 5 8 4 11 58 14
Andre 1 1 0 0 0 0 0 1 0
Stemte ikke 11 7 8 14 6 6 5 9 38
                       
Antall svar  690 11 68  194 43 35 50 92  112 8 77

Les hele artikkelen her

På sykkel med livet som innsatts

Dette er sykkelen min. Hver dag sykler jeg til og fra jobb, trening, venner og diverse fritidsaktiviteter jeg sysler med. Å sykle er både god trening og bra for miljøet. Men det er ikke spesielt sikkert. Med livet som innsats jeg tar meg frem i Oslo, med trikken, Oslo taxi og sportsbiler som mine verste fiender. Trikken er for så vidt ikke så farlig. Den kjører regelmessig og ikke utenfor sporet sitt. Men kommer man ut for en ulykke med trikken  blir det for veldig alvorlig. Både Oslo taxi og sportsbiler kjører begge skremmende fort, og benytter seg flittig av sykkelfeltet. Forskjellen på Oslo Taxi og sportsbilene er at jeg har mer tilitt til taxisjåførene som har kjøring som yrke enn gubber i 40års krisa som har kjøpt seg ny sportsbil. I tillegg lurer det andre farer. Flere ganger har jeg blitt presset ut av sykkelfeltet av biler, taxi og buss. Og flere ganger har jeg vært på nære nippen å rase rett inn i en bildøra som har blitt åpnet midt i sykkelfeltet uten at vedkommende har sett om det kommer en syklist rasende forbi.

Ikke overraskende viste NRK Østlandsendingen at hele 200 syklister hadde kommet ut for en ulykke hittil i år. I 75 % av ulykkene var ikke biler inkludert, men i hele 50 ulykker var biler inkludert. Jeg er redd for at disse var de farligste ulykkene.

Men det bør jo ikke være sånn at syklister og trikker er fiender. Jeg liker trikken, og vil gjerne at vi skal ha mer trikk i Oslo. Jeg skjønner også veldig godt at trikken synes det er skummelt med syklister som plutselig kan komme ut i feltet deres med tanke på hva som faktisk kan skje med syklisten dersom de kræsjer med dem. Hvis Oslo Taxi synes det er irriterende med alle syklistene som kjører i deres felt har jeg også full forståelse for det.

Problemet er at når H/Frp-byrådet ikke tilrettelegger for sykkel i Oslo blir vi satt opp mot hverandre. Oslo er på ingen måte tilrettelagt for sykkel. Det er rett og slett ikke plass for oss mange steder. Sykkelveiene kan plutselig stoppe, gjerne rett før et kryss eller midt i en nedoverbakke. Dette er ikke fordi det ikke finnes en plan eller at det ikke går ann å legge tilrette for syklister. Det finnes planer for hvordan man kan tilrettelegge for sykkel og hvordan vi kan få sammenhengende sykkelveier som er trygge her i byen. Når det i dag ikke har kommet på plass skyldes det at Høyre og FrP har prioritert bil og ikke sykkel. Når vi vet at byen sliter med dårlig luftkvalitet og at det er et skrikende behov for å redusere trafikken i byen vår blir det helt absurd at de ikke sikrer syklister en trygg mulighet til å ferdes rundt i gatene.

Oslo SVs representantskapsmøte vedtok vi at tilrettelegging for sykkel må være en av de viktigste prioriteringene for trafikk- og infrastrukturplanlegging i Oslo. Dette er helt nødvendige tiltak jeg ikke ser et godt argument for ikke å støtte. Likevel tror jeg at bildilla i de blå partiene er så sterk at vi dessverre ikke vil se noen forbedring på veiene så lenge de styrer byen.

Mens vi venter oppfordrer jeg alle biler, taxier og busser til å ta litt ekstra hensyn.

Vi sykler med livet som innsatts og det er vi som blir skadd hvis det skjer ulykker.

Endelig en tøff stemme i inkluderingsdebatten

Det er vel ikke bare meg som både har vært frustrert og redd over hvordan inkluderingsdebatten i Norge har utviklet seg. Debatten har blitt dominert av ekstreme yterpunkter som Siv Jensen, Hege Storhaug på den ene siden og Mohyeldeen Mohammad på den andre som alle spiller på fremmedfrykt, stigmatisering og ekstreme beskyldninger mot de som er annerledes enn seg selv.

Debatten har utviklet seg i en svært ond spiral der du bare er ”tøff” hvis du hopper på den elleville karusellen og unyanserte beskrivelsen, og ”naiv” dersom du i hele tatt prøver å trekke inn andre perspektiver. En etter en har partier og politikker hivd seg etter FrP og Siv Jensen i ”kampen om å være tøffest mot innvandrere”.

Medias vinkling har verken vært balansert eller nyansert. IMDIs årsrapport vise tydelig at mediabilde preges av negative og problemorienterte saker, selv om faktisk integreringen i Norge går relativt bra.

“Norske mediers dekning av saker om innvandring

og integrering er polarisert og ofte problemfokusert.

Enkelte grupper, særlig somaliere og muslimer, får

mer oppmerksomhet – og negativ fokus – enn

andre. Den polariserte fremstillingen, skygger for

det normale og dagligdagse, og bidrar til at fremstillingen

av enkelte grupper er lite nyansert”  fra IMDIS årsrapport

Hele debatten har sårt manglet en virkelig tøff stemme som nyanserer debatten, er kompromissløs for et flerkulturelt samfunn, mot stigmatisering og fordommer og samtidig er kompromissløs for likestilling, demokrati, likebehandling uansett om det gjelder minoriteter eller majoritetsbefolkningen. Og som alltid kjemper for disse prinsippene. Og ikke bare kjemper for disse prinsippene når det gjelder andre.

Auduns Lysbakkens tale til SVs landsmøtet i dag er denne tøffe stemmen. Talen hans er ikke bare en god situasjonsbeskrivelse og analyse av utfordringene og mulighetene vi står ovenfor, men også klar og tydelig på hva som skal være målet.

Her er et lite utdrag fra talen hans (eller les den her)

Jeg vil foreslå et tredje standpunkt som grunnlag for vår politikk. Et som verken er assimilering eller kulturrelativisme. Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon. Det som binder oss sammen er ikke hvor lang slektstavle vi har i Norge, men at vi bor her og er glad i dette landet. I den norske nasjonen er det derfor plass til mennesker med røtter og tilhørighet også andre steder i verden.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vår nasjon skal ha noen felles, ufravikelige verdier. Det vil foregå politisk kamp om hva disse skal være, men jeg vil foreslå demokrati, likestilling og sosial likhet. Vi må være kompromissløse på de felles verdiene og spillereglene. De må gjelde alle, og vi må kreve at de respekteres av alle, og at alle tilpasser seg dem.

Det tredje standpunkt handler om å akseptere religiøst og kulturelt mangfold utover disse felles grunnverdiene. Om å se ulik bakgrunn og identitet som en styrke for Norge, ikke en trussel.

Det tredje standpunkt handler om å behandle alle innbyggere i dette landet som individer. Ingen skal måtte stå ansvarlig for det andre gjør, eller bli kollektivt dømt og vurdert.