Boligregulering gir flere og billigere boliger

BoligDNFredag kommenterte Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt mine forslag om boligregulering. Kommentaren følger den typiske Dagens Næringsliv-malen: En fornuftig drøfting for og imot, han er for eksempel enig i mine bekymringer om stigende priser og utbyggernes markedsmakt, men som alltid ender kommentaren opp med det samme på forhånd gitte svaret om behovet for mer marked.
Svaret på de norske boligproblemene er, i følge Bjerkholt, å få fart på
boligbyggingen. Det er jeg helt enig i. Når jeg skrev i Klassekampen om behov for
boligregulering, handler det nettopp om at det offentlige også må ta ansvar for
boligbyggingen for å øke tempoet og tilsiget av boliger. I Storbritannia har
Labour-leder Jeremy Corbyn lovet en halv million nye offentlige boliger. Skal vi
løse de norske boligproblemene må vi tørre å tenke minst like offensivt (dog i
norsk målestokk).
Løsningene Bjerkholt og boligutviklerne peker på, er forenklinger av
reguleringer og strømlinjeforming av saksbehandlingen. Noe av dette er det lett
å være enig i, strømlinjeforming er som regel bra og det finnes sikkert en og
annen regulering som ikke er fornuftig, men som en løsning på de grunnleggende
utfordringene vi har i det norske boligmarkedet er det et puslete sidespor
Det er ikke kvalitetskravene som har ført til prisveksten i det norske
boligmarkedet, og kravene vil heller ikke hindre boligspekulasjon som i dag
driver prisene opp. Som Bjerkholt er inne på har utbyggerne selv stor
markedsmakt til å regulere byggetempo og påvirke prisutviklingen. I Oslo har tre
aktører 80 prosent av markedet. Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi
bygge så mange boliger at prisene begynner å falle. Utbyggerne trenger ikke et
kartell for å skjønne at det ikke er i deres interesse.
”Dersom det offentlige legger beslag på deler av tomtemassen … blir resultatet
formodentlige færre og dyrere boliger til dem som er henvist til det ordinære
markedet” skriver Bjerkholt. I Oslo har vi i de siste årene derimot sett at tomter
regulert for boligformål står tomme, og at det ikke bygges nok i områder der
marginene ikke er høye nok. Et offentlig boligbyggingsselskap vil ha den fordelen
at de ikke ha krav på profitt og kan bygge der profitten ikke er høy nok for de
private. Slik kan en offentlig heller bidra til å bygge boliger der det ikke bygges.
Samtidig bør det offentlige være sitt ansvar bevisst og utvikle nye tomter, sånn at
tomtemangel ikke gir prisøkning. En ny og regulert ”tredje sektor” vil, ved å gi
nye grupper muligheten til å kjøpe, også ha den bieffekten at det løfter mange ut
av det private leiemarkedet, og dermed føre til lavere leiepriser. Og godt er det
at det nye byrådet har stanset første steg av Høyres gigantplaner om ny E18, og
heller satser på kollektiv som vil øke pendlerkapasiteten inn til Oslo langt mer
enn mer vei noen gang vil gjøre, og slik gi langt flere muligheten til å kunne
bosette utenfor sentrum.
Boligregulering er derimot et politisk virkemiddel som kan gi både rimeligere og
bedre boliger. Uten at det medfører en ekstra kostnad for felleskassa. Et
eksempel på dette finner vi i Sandnes. Der kjøper kommunen gjennom et eget
tomteselskap grunn, regulerer den og inviterer utbyggere til å bygge boliger til
avtalt pris, som de må selges til folk over 18 år uten bolig og som binder seg til å
bo i boligen i tre år. Kommunen sier selv at boligene blir rundt 15-20 prosent
billigere enn markedspris. Drift av tomteselskapet koster ikke kommunekassen
en krone, fordi tomteselskapet gjennom regulering og salg av tomter har gode
inntekter. Målet til tomteselskapet er å stå for 40 prosent av nybyggene i
kommunen. Sandnes Tomteselskap er en form for regulering som både gir
billigere og samtidige flere boliger. Et tomteselskap kan også sleppe inn andre
aktører, som Bjerkholt etterlyser.
På Søndre Nordstrand leier den ideelle boligstiftelsen Thorn Dønhaugs
boligstiftelse ut rimelige utleieboliger til unge for under markedspris. Dette er et
annet eksempel på boligregulering som fungerer. Internasjonalt finnes flere.
Det er på høy tid at boligdebatten blir mer kreativ og at vi tør å diskutere flere
boligpolitiske verktøy. Hittil har utbyggernes mas om mindre reguleringer i for
stor grad fått dominere debatten. I den boligpolitiske verktøykassa er lavere
tekniske krav en liten og puslete skrutrekker. Den er viktig nok den altså, men vi
trenger også politikere som tør å bruke storslegga for å gjøre vei for flere bedre
og billigere boliger.
Ingvild Reymert, nestleder i Oslo SV

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s